I sak om heving, subsidiært prisavslag, på grunn av mangler ved fast eiendom hadde tingretten tilkjent saksøker delvise sakskostnader etter tvisteloven § 20-3 om medhold av betydning. Lagmannsretten opphevet sakskostnadsavgjørelsen og traff egen avgjørelse om at hver av partene bærer egne kostnader. Det ble vist til at saksøker (kjøper)ikke fikk medhold i det prinsipale kravet om heving, og bare fikk medhold i to av i alt elleve mangelskrav, at det tilkjente prisavslaget var på ca. en fjerdedel av det som var krevd, og til at saksøktes påstand/forlikstilbud lå vesentlig nærmere tingrettens materielle resultat enn saksøkers.

Sakskostnader. Medhold av betydning.

Tvist om eiendomsgrense mellom statsallmenning og private grunneiere i Snåsa kommune. Partene hadde for noen år siden i fellesskap anmodet kommunen om å rette eiendomsgrensa, slik den var registrert i matrikkelen. De var på dette tidspunkt enige om at grensa skulle trekkes i rett linje mellom to kjente grensepunkt. Etter at kommunen avslo anmodningen om retting, krevde partene grensegang for jordskifteretten. Statskog endret etter en tid oppfatning om hvor grensa gikk, og det oppstod tvist mellom partene. Jordskifteretten avgjorde tvisten. I ankesaken kom lagmannsretten til at Statskog ikke hadde inngått avtale om eiendomsgrensa, slik grunneierne hevdet. Etter en konkret tolkning fastsatte lagmannsretten grensa slik den var registrert i matrikkelen og i tidligere utskiftningskart.

Jordskiftelova – jskl, 21.06.2013 nr. 100, grensetvist, statsallmenning

Et sportsgulv i en ny idrettshall hadde vannbåren gulvvarme. Etter fire år ble det lekkasjer på grunn av utilstrekkelige/feil plasserte forsterkninger/spikerslag under håndballmålene. Skruer som festet målene til gulvet, trengte ned i gulvrørene og medførte lekkasjene. Leverandøren og montøren av målene kunne ikke bebreides. Totalentreprenøren ble dømt til å betale erstatning 3,5 mill kr til byggherren. Totalentreprenørens regresskrav mot totalunderentreprenøren for sportsgulvet var foreldet etter foreldelsesloven § 10 nr 1. (Dissens 2:1)

Entreprise. Erstatning. Foreldelse Foreldelsesloven § 10 nr 1

Mann domfelt for voldtekt til seksuell omgang. Den seksuelle omgangen skjedde overfor en person som var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av beruselse og søvn. Straffen ble satt til fengsel i to år og tre måneder. Utgangspunktet for straffen ble ansett å være fengsel i to år og ni måneder, jf. Rt-2015-943. I formildende retning kom tidsforløpet i saken.

Straffeloven § 291 bokstav b

En mann ble i tingretten frifunnet for overtredelse straffeloven § 155 og § 156 annet ledd. Påtalemyndighetens anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for førstnevnte overtredelse, førte ikke frem. Et bestemmende mindretall på tre dommere kom til at vilkårene for domfellelse ikke var oppfylt. For øvrig førte anken frem. Straffen for overtredelse av straffeloven § 156 annet ledd ble satt til bot på kr 10 000, subsidiært fengsel i 20 dager.

Strafferett. Trusler mot offentlig tjenestemann. Forulemping ved skjellsord.

Kroppsskade/Nødverge

To berusede unge menn i konflikt på et utested. Fornærmede holdt tiltalte fast rundt halsen,og tiltalte slo fornærmede med knyttneven over venstre øye. Dette førte til et kutt som måtte sys med fem sting og som etterlot et synlig arr. Tiltalte påberopte nødverge, hevdet han ble tatt kvelertak på og måtte slå for å komme seg løs. Imidlertid var tiltalte løs fra grepet før han slo, angrepet var avsluttet, og det forelå ingen nødvergesituasjon. Derfor heller ingen overskridelse av nødverge. Utgangspunkt fengsel i 90 dager. Det ble gitt deldom, 60 dager betinget. Handlingen var ikke uprovosert og fornærmede var delaktig. Oppreisningserstatning på 5000 kroner som pådømt i tingretten. Fornærmede hadde ikke begjært ny behandling. Kroppsskade. Straffeloven § 273. Nødverge. Straffeloven § 18.

Ved anke over dom og jordskifteavgjørelse, forent til felles behandling i lagmannsretten, inngikk partene rettsforlik som løste alle de påankede spørsmål. Lagmannsretten gjennomførte jordskifte med hjemmel i jordskiftelova § 3-4, og fastsatte det endelige resultatet i jordskifteavgjørelse, slik partene hadde inngått rettsforlik om.

Jordskifte, arealbytte, rettsforlik, vegrett

Dommer som hadde avsagt kjennelse om besøksforbud, var ikke inhabil til å behandle etterfølgende straffesak mot den besøksforbudet var rettet mot, jf HR-2015-1544 U. Ved besøksforbudet hadde ikke dommeren uttalt mer om skyldspørsmålet enn det som var påkrevd for å ilegge forbudet.

Straffeprosess. Habilitet
Domstolloven § 108, straffeprosessloven § 222a

Spørsmål om gyldigheten av vedtak i klagenemnda for merverdiavgift. Nemnda vedtok å endre et aksjeselskaps merverdiavgiftsoppgaver med henvisning til merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (slik denne lød før 1. januar 2017). Selskapet som drev byggevirksomhet hadde kjøpt et ferdig prosjektert byggeprosjekt og førte opp boliger i egen regi. Oppgavene ble endret fordi selskapets verdsetting av uttak av varer og tjenester i egen regi prosjektet ikke var riktig. Selskapet hadde verdsatt uttaket lik kalkulerte kostnader i en terminert fastpriskontrakten med tidligere utbygger. Dette utgjorde ikke den alminnelige omsetningsverdien for varene og tjenestene tatt ut i prosjektet etter erverdiavgiftsloven § 4-9. Ved uttak av varer og tjenester i egen regi prosjekt skal avgift beregnes av aAClminnlig omsetningsverdi av faktisk forbruk av varer og tjenster på uttakstidspunktet. Videre skal avgiftsberegeningen skje i den avgiftstermin uttaket faktisk foretas. Lagmannsretten kom, som tingretten, til at vedtaket var gyldig.

A og B, henholdsvis 48 og 60 år gamle ble i lagmannsretten dømt for utroskap mot to selskaper. De eide det ene selskapet med 100 % og det andre med 66 %. De ble også dømt for overtredelse av merverdiavgiftsloven.  Lagmannsrettens straffutmåling omfattet også de forhold som de ble rettskraftig dømt for i tingretten: Overtredelse av regnskapslovgivningen, , bokføringsloven, bokføringsloven, ligningsloven og skattebetalingsloven, samt for a’s vedkommende dokumentfalsk. A ble dømt til fengsel i 1 år og 8 måneder, hvorav 6 måneder betinget. Hans utroskap utgjorde til sammen vel kr 1 400 000. B ble dømt til fengsel i 1 år, hvorav 4 måneder ble gjort betinget. Hans utroskap utgjorde til sammen ca. kr 750 000.Straffen ble gjort delvis betinget på grunn av total saksbehandlingstid på ca. 5 år. Det forelå ikke brudd på EMK art. 6 nr. 1. C, som var gift med A, ble frifunnet. Hun hadde ikke medvirket til de straffbare forhold.

Strafferett. Straffeloven § 275. Eget selskap.