Straffen for overtredelse av straffeloven (2005) § 274 første ledd jf. § 273 for grov kroppsskade ble fastsatt til fengsel i fem måneder. Domfelte hadde slått ei glassflaske mot ansiktet til en drosjesjåfør. Sjåføren hadde fått et kutt i pannen som måtte sys. Det var ikke grunnlag for samfunnsstraff. Det forelå ikke en rehabiliteringssituasjon. Domfelte hadde kun søkt om plass ved institusjon for rusbehandling.

Glassflaske, samfunnsstraff, straffeloven (2005) § 274 første ledd, § 273

Tiltalte var i tingretten domfelt for drapstrusler overfor en politiadvokat som gjengjeldelse av en tjenestehandling i straffesak, jf. straffeloven 1902 § 132a første ledd bokstav b. For slik domfellelse kreves at trusselen faktisk når frem til aktøren, og forsettet må omfatte dette, jf. HR-2017-568-A. Lagmannsretten fant at tingrettens dom dels viste feil lovforståelse og dels hadde mangelfulle drøftelser av vilkårene for å domfelle for trusler overfor aktører i rettsvesenet. Lagmannsretten opphevet dommen for dette forholdet utenom ankegrunnen, jf. straffeprosessloven § 342 annet ledd nr. 1 og nr. 4. Straffutmåling for tre sammenhengende tilfeller av drapstrusler etter straffeloven 1902 § 227 første straffalternativ. Bakgrunnen for truslene og konsekvenser knyttet til uberettiget forfølgning av betydning for straffen. Flere formildende omstendigheter. Ubetinget fengsel i 45 dager. Kompensasjon for lang liggetid og sakens spesielle forhold begrunnet at hele straffen ble gjort betinget.

Anke over tingrettens beslutning om ikke å tillate subjektiv kumulasjon etter tvisteloven § 15-2 annet ledd avvist. Ankende part hadde ikke rettslig interesse i å få prøvd anken fordi saken i mellomtiden var hevet etter felles påstand fra partene. Det eksisterte ikke lenger noe krav å kumulere med. Lagmannsretten anså det ikke som en saksbehandlingsfeil at tingretten hevet saken før anken over beslutningen om å nekte kumulasjon var behandlet.

Tvisteloven § 1-3

Sentralt vitne hadde i en årrekke gjort tjeneste for domstolen som fagkyndig meddommer, skjønnsmedlem, meddommer, sakkyndig mv. SAmtlige fire dommere ved domstolen ble utelukket fra å dømme i saken

Et firma som leverte tjenester til offshoreindustrien måtte gå til nedbemanning på grunn av fall i oljeprisen og sviktende etterspørsel. Firmaet la opp til en samvittighetsfull prosess ved nedbemanningen, og nedbemanningsprosessen ble i det store og hele gjennomført på en forsvarlig måte. To medarbeidere gjorde gjeldende at oppsigelsene var usaklige. Lagmannsretten fant at oppsigelsene for disse to medarbeidernes vedkommende bygget på et ufullstendig og til dels ukorrekt faktum. Oppsigelsene ble kjent usaklige og erstatning tilkjent.

Oppsigelse. Nedbemanning. Arbeidsmiljøloven § 15-7.

En mann født i 1953 var rammet av hjerneslag og var pleietrengende. Mannen hadde betydelige kognitive problemer etter slaget, og en av assistentens sentrale oppgaver var derfor å bistå med bruk av nettbank. Assistenten underslo i alt 2 460 532 fra mannen. Assistentens arbeidsgiver aksepterte ansvar i den tid assistenten var i tjeneste og umiddelbart etter, men nektet ansvar for underslag på ca 1 850 000 kroner som deretter skjedde over en periode på i alt ett år og ni måneder. Lagmannsretten fant at arbeidsgiveren var ansvarlig også for dette tapet i medhold av skadeserstatningsloven § 2-1. Lagt vekt på at assistenten fikk anledning til å foreta underslag under utøvelsen av ett av kjerneområdene for sitt arbeid, og at modus for underslaget ble etablert mens han var i arbeid som assistent. Det ble videre lagt betydelig vekt på forsikrings- og pulveriseringshensyn. Henvisning til Hjemmehjelpdommen i Rt-2008-755.

Arbeidsgiveransvar. Skadeserstatningsloven § 2-1. Hjemmehjelpdommen.

Pasient på sykehus fremsatte grove trusler mot helsepersonell, blant annet med bruk av barberhøvler, opptrådte skremmende og gjorde skadeverk på sykehusets område m.v. Utgangspunkt samlet straff fengsel 1 år og 2 mndr, grov trussel m/bruk av barberblad isolert sett 10 mndr. Tilståelse. Straffen satt til fengsel i 11 mndr, sonet ved utholdt varetekt.

Straffutmåling. Grove trusler, skadeverk.
Straffeloven § 264 jf 263, § 266, § 351 første ledd.

Mann (snart 37 år) var straffedømt over tyve ganger, i det vesentlige for kriminalitet begått under rus. Han fikk i samsvar med påstander fra forsvarer og aktor som straff for nye, tilsvarende forhold fengsel i åtte  måneder. Tre måneder ble gjort betinget med prøvetid på to år og vilkår om narkotikaprogram med domstolskontroll.

Strafferett. Straffutmåling. Straffeloven (2005) § 34, § 37 første ledd bokstav f)

Særskilt anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse. Den ene parten hadde vunnet saken, men tingretten kom til at det forelå tungtveiende grunner som tilsa fritak for kostnadsansvaret. Det ble særlig lagt vekt på at parten hadde avslått et rimelig forlikstilbud, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav b. Tingrettens avgjørelse bygde ikke på uriktig lovanvendelse. Det konkrete skjønn fremsto ikke som vilkårlig, grovt urimelig eller klart uforsvarlig. Anken ble derfor forkastet.

Tvisteloven § 20-2 tredje ledd, jf. § 20-9.

Lagmannsretten opphevet tingrettens overskjønn med fastsettelsen av naturskadeerstatning på grunn av feilaktig forståelse av naturskadeloven. Lagt til grunn at det er aktuell bruk som er avgjørende.