Frostating lagmannsrett

Realsameie

Publisert 08.09.20

Tvist om et større utmarks- og fjellområde er delt mellom to eiendommer, slik at de eier hver sin teig, eller om de eier utmarken sammen i et realsameie. Skogen og skogproduksjonen tilhører tredjepart, og tvisten omfatter kun grunneiendomsretten. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at skylddelingen fra 1946 delte utmarken. Denne delingen hadde ikke blitt praktisert, og området ble brukt som om det var et realsameie. Bruken omfattet blant annet dyrkningsaktivitet og deltagelse i skjønn ved vassdragsregulering, hvor begge eiendommer deltok som likeverdige eiere av utmarken. Lagmannsretten konkluderte med at bruken gjennom ca. 70 år måtte tillegges vesentlig vekt, og konkluderte med at utmarken er et realsameie.

Utmark, skylddeling, festnet bruk

Grensetvist

Publisert 08.09.20

Grensetvist mellom eiendommer. En eiendomsgrense, som også var kommunegrense på den aktuelle strekningen, var beskrevet i flere eldre utskiftninger. Lagmannsretten tolket konkret innholdet i de ulike beskrivelsene og sammenholdt dette med påviste grensemerker. Lagmannsretten kom til samme resultat som jordskifteretten, og anken ble forkastet.

 

Utskiftning, grensestein, grensemerke, jordskifte

Beite- og seterrett

Publisert 08.09.20

Eiere av fire gårdsbruk i Verdal fikk medhold i at de på allmenningsrettslig grunnlag har beite- og seterrett i AS Værdalsbrukets eiendommer Juldal og Væren samt Færen Nordre. Tidspunktet for når de enkelte eiendommer ble utskilt fra respektive hovedbruk, og eiendommenes status før utskillelsen, ble ansett å ikke ha betydning for hvorvidt rettighetene er i behold. Avgjørende var den enkelte eiendoms beskaffenhet som landbrukseiendom og tilhørigheten til bygdelaget.

Beite- og seterrett på allmenningsrettslig grunnlag i tidligere statsallmenninger.

Jordskifterett

Publisert 08.09.20

Anke over sakskostnaden i sak etter jordskiftelova gjaldt både utgifter til advokat og rettens kostnader (gebyr mv.) ved behandling av tvist. Lagmannsretten kom til at spørsmålet om saken er vunnet fullt ut eller i det vesentligste, må avgjøres ut fra påstanden partene nedla da det ble klart at det var tvist, og ikke posisjonen partene inntok i stevningen/kravet slik tvisteloven forutsetter. Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til samme resultat som jordskifteretten. Både anken over sakskostnadene og anken over jordskifteavgjørelsen ble forkastet.

Sakskostnad, tvist, jordskiftelova §§ 7-1, 7-6 og 7-9, tvisteloven § 20-2 tredje ledd

Rettsforlik

Publisert 08.09.20

Partene inngikk rettsforlik slik at ankesaken kunne heves, men forliket omfattet ikke sakskostnadene. Lagmannsretten tok stilling til sakskostnadsspørsmålet etter en bred skjønnsmessig vurdering, jf. tvisteloven § 19-11 fjerde ledd.

Sakskostnad.

Naust

Publisert 08.09.20

Verdien av et omtvistet naust med grunnflate på ca. 15 m2, og tilhørende naustrett (bruksrett), ble av lagmannsretten vurdert å være lavere enn 125 000 kroner for ankende part. Lagmannsretten ga ikke samtykke til behandling av anken, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd.

 

Naustrett, verdigrense, ankesum, samtykke.

Verdigrense

Publisert 08.09.20

Tvist om ankegjenstandens verdi ved anke over dom avsagt av jordskifteretten i en grensetvist. Det omtvistede arealet var ca. 500 m2, og var i arealdelen til kommuneplanen avsatt til LNFR-område (landbruk). Lagmannsretten kom etter en konkret vurdering til at hverken arealets verdi, eller kostnaden ankende part kunne få dersom en privat veg måtte flyttes, medførte at ankegjenstandens verdi ble større enn 125 000 kroner. Det forelå heller ikke grunn til å gi samtykke. Anken ble nektet fremmet.

Ankegjenstandens verdi, ankesum, landbruksjord, grensetvist

Grensefastsetting

Publisert 08.09.20

Anke over at jordskifteretten hadde avvist et krav om grensefastsetting for en festetomt. Jordskifteretten hadde avvist saken fordi den ikke hadde formell kompetanse til å tolke avtaler. I det aktuelle tilfellet var det handlingene i en kartforretning som partene var uenige om virkningen av, og da særlig om det under forretningen var inngått en avtale. Lagmannsretten la til grunn at avtaletolkning er en del av jordskifterettens kompetanse, og at spørsmålet i denne konkrete saken ikke gjaldt gyldigheten av avtaler hvor jordskifterettens kompetanse er begrenset. Handlingene i kartforretningen må være en del av det totale bevisbildet retten skal prøve ved grensefastsettingen. Lagmannsretten opphevet avgjørelsen.

avtale, avtaletolkning, kartforretning, oppmålingsforretning

Tvisteloven § 20-2 tredje ledd

Publisert 21.01.20

Avgjørelse om sakskostnader i dom om gyldigheten av et testament ble avvist. Tingretten tilkjente den saksøkte sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Saksøkerne reiste en rekke innsigelser som ikke førte frem. Tingretten uttalte at unntak etter tredje ledd var vurdert, og det var en tilstrekkelig begrunnelse.

Tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
Sivilprosess. Sakskostnader

Folketrygdloven § 8-3 første ledd.

Publisert 21.01.20

Saken gjaldt overprøving av Trygderettens kjennelse. Lagmannsretten kom til at kravet i folketrygdloven § 8-3 første ledd om tap av pensjonsgivende inntekt for å få rett til sykepenger, ikke var oppfylt. Arbeidstakeren var ansatt i eget selskap. I slike tilfeller stilles det særlig strenge krav til notoritet for utbetaling og innberetning av pensjonsgivende inntekt før sykmeldingsperioden starter.

Folketrygden. Sykepenger. Pensjonsgivende inntekt. Folketrygdloven § 8-3 første ledd.

 

Telefon: 73 54 24 60
Åpningstid: Alle våre rettssteder er grunnet korona-utbruddet i samfunnet stengt for publikum som ikke har gjort forhåndsavtale.
Mail: frostating.lagmannsrett@domstol.no
Besøk: Munkegaten 20, Trondheim
Post: Postboks 2315 Torgarden, 7004 Trondheim