21 år gammel kvinne ble i tingretten dømt til fengsel i 75 dager for overtredelse av straffeloven(1902)§ 229 første straffalternativ. Tingretten dømte henne også til å betale 15 000 kroner i oppreisning til fornærmede. Tiltalte hadde slått fornærmede to ganger i ansiktet slik at det ble brudd i nesebeinet. Under dissens (5-2) frifant lagmannsretten tiltalte for både straff og kravet om oppreisning. Flertallet kom til at tiltalte ble utsatt for et rettsstridig angrep fra fornærmede, men la til grunn at forsvarshandlingen ikke fremsto som nødvendig og gikk for langt. Derimot kom flertallet til at bestemmelsen om overskridelse av nødverge i straffeloven (1902) § 48 fjerde ledd kom til anvendelse, og tiltalte ble derfor frifunnet. Mindretallet la til grunn at tiltalte ikke ble utsatt for et slikt angrep som kunne føre til frifinnelse på grunn av nødverge.

Straffeloven (1902) § 229 første straffalternativ. Frifinnelse. Nødverge, jf. straffeloven (1902) § 48. Dissens.

Forpaktningsavtale mellom far og datter. Faren, som forpaktet datterens gårdseiendom, flyttet ikke ut etter utløpet av avtalen. Hans anførsel om muntlig avtale om borett førte ikke frem. Han kunne heller ikke kreve motregning i skyldig forpaktningsleie. Motkravet gjaldt blant annet et angivelig lån til datterens ektefelle. Det forelå ikke gjensidighet, jf. ekteskapsloven § 40. Han fikk delvis tilkjent vederlag for påkostninger i gårdseiendommen etter forpaktningsloven § 17.

Kontraktsrett, Jordleie. Husleie->[forpaktingslova] (Forpaktingslova – fpl)Motregning, Ekteskapsloven

Mann på 55 år fikk erstatning for løsemiddelskade i tingretten. Yrkesskadeforsikringsforeningen ble frifunnet i lagmannsretten. Etter en tommelfingerregel kreves en eksponering på 10 «løsemiddelår», som tilsvarer eksponering 8 timer per dag i 10 år. Mannen hadde arbeidet med løsemidler i ca 4,5 år.

Yrkesskadeforsikringsloven § 11, § 12
Folketrygdloven § 13-4

Skatteyter reiste sak mot staten om tre spørsmål. Staten frafalt sitt hovedkrav knyttet til privat bruk av båt mot slutten av tingrettens hovedforhandling. Ligning av salg av dykkerutstyr ble opphevet. Fordel ved bruk av firmabiler ble opprettholdt. Skatteyteren hadde vunnet saken i det vesentlige, beløpsmessig og ut fra hvor tyngdepunktet i saken hadde ligget. Resultatet ville blitt det samme dersom man bare anså skatteyteren for å ha «fått medhold av betydning uten å vinne saken».

Sivilprosess. Sakskostnader. Skattesak.
Tvisteloven § 20-2, § 20-3.

Anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse førte ikke fram. Tingretten idømte ankende parter sakskostnader i tråd med hovedregelen i tvl. § 20-2 første ledd. Avgjørelsen framsto ikke som vilkårlig, klart urimelig eller klart uforsvarlig. Heller ikke anke over størrelsen på idømte sakskostnader førte fram.

Sivilprosess-> (tvisteloven)

Promillekjøring med ca 2,76 o/oo og materielle skader tilsa ubetinget fengsel i 21 dager og bot, ved tilståelsesdom. Inaktivitet hos politiet, først i 9 mnd og deretter i ytterligere 10 mnd, medførte at fengselsstraffen ble gjort betinget, jf storkammeravgjørelsen HR-2016-225 S avsnitt 46.

Strafferett. Promillekjøring. Straffutmåling.
Vegtrafikkloven § 31 jf § 22 første ledd

Spørsmål om det var inngått bindende avtale om innløsning av festetomter. Partene hadde inngått forlik i tidligere sak om overskjønn, men i etterkant oppsto uenighet hvorvidt partene hadde inngått bindende avtale om innløsning. Festerne fikk medhold i at slik avtale var inngått og at grunneierne må utstede skjøte.

Sivilprosess. Avtaletolkning.

Spørsmål om gyldigheten av en kommunes tilbakekallelse av utslippstillatelser fra hytter, begrunnet i hensynet til sikkert drikkevann (Jonsvatnet i Trondheim). Kommunens vedtak ble opprettholdt av lagmannsretten, både materielt og prosessuelt. Faren for forurensning var stor for den ene eiendommen, og reell også for den andre, som lå 550 meter fra Jonsvatnet. Drøftelse av forvaltningens kompetanse etter forurensningsloven § 18 tredje ledd og av domstolens prøvingskompetanse.

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Forvaltningsloven.

Tvist angående regresskrav mellom forsikringsselskaper etter oppgjør pga. arealmangel ved salg av fast eiendom. Tingretten la til grunn i hovedsaken at reklamasjon hadde skjedd i rett tid. I regressaken kom lagmannsrettens flertall til at reklamasjonen, som var fremsatt 3 mnd. og 2 dager etter at mangelen var oppdaget, var fremsatt for sent, jf avhendingslova § 4-19 første ledd. Mindretallet mente at mangelen først var klarlagt på et senere tidspunkt, og anså reklamasjonen som rettidig. Henvisning til HR-praksis.

Kjøpsrett. Reklamasjon. Avhendingsloven.

Tvist om eiendomsgrensen mellom et utmarkssameie og tilstøtende eiendom. Lagmannsretten kom til at det ikke kunne trekkes sikre slutninger om grenseforløpet basert på ordlyden i en delingsforretning fra 1935. Ved fastsettelsen av grensen ble det derfor lagt vekt på etterfølgende disposisjoner, bruk og rettsoppfatning. Anken over jordskifterettens dom ble forkastet.