Lagmannsretten kom til at det ikke var adgang til å ta utlegg for en festeavgift på grunnlag av et rettsforlik. Under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 andre ledd -senere oppståtte omstendigheter – kom lagmannsretten til at rettsforliket måtte vurderes i sin helhet. Bortfester hadde ikke oppfylt sine forpliktelser etter andre deler i forliket. Fastsettelsen av festeavgiften, som var en økning på 500 % fra tidligere, ble ansett betinget av at denne forpliktelsen som gjaldt fradeling av en tomt, var oppfylt.

Utlegg Rettsforlik. Festeavgift. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 andre ledd.

Tvist mellom to entreprenører om hva som var avtalt om levering av masser og utføring av grunnarbeid. Konkret avgjørelse etter tolking av muntlig avtale og etterfølgende opptreden.
Norsk Standard 8405 lagt til grunn, mht. alminnelige prinsipper.

Kontraktsforhold.->Andre rettskilder – annen bakgrunnsrett

Snaut 20-årig mann dømt i tingretten til fengsel i 1 år, hvorav 8 måneder var betinget med særlig vilkår om oppfølging i konfliktrådet. Bakgrunnen var en gryende rehabilitering. For lagmannsretten fremsto rehabiliteringen nå som stabil og som en helt ekstraordinær, positiv utvikling. Samfunnsstraff på 360 timer ble idømt med gjennomføringstid på 2 år og subsidiær fengselsstraff på 1 år.

Straffeloven (1902) § 229 første straffalternativ jf § 232

Konkursbegjæring fremsatt mot et selskap med grunnlag i et påberopt udekket lønnskrav. Fordringshaveren hadde selv vært medeier i selskapet. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at det ikke var sannsynliggjort at det forelå “en klar og forfalt gjeld” som kunne begrunne konkursåpning.

Konkursloven § 63

AS Bøndernes Hus er et selskap med et ideelt næringspolitisk verdigrunnlag, basert på spredt og lokal eierskap, formål å ivareta landbruksnæringens interesser. Vedtektene bestemmer at akjseeiere skal være bønder eller ha tilknytning til landbruksnæringen, og aksjeerverv krever styrets samtykke. En aksjonær som fylte tilknytningskravet, hadde kjøpt seg opp til selskapets største aksjonær, samtidig som han engasjerte seg i selskapets drift og praktiseringen av tilknytningskravet. Styret nektet så samtykke til nye aksjeerverv. Både tingretten og lagmannsretten kom til at styret hadde saklig grunn til å nekte samtykke av hensyn til selskapets interesse. Selskapet etterlever formålet i praksis. Aksjonærens handlinger/utsagn ga grunn til å oppfatte at han hadde illojale intensjoner i strid med selskapets formål. Begrunnelsen for nektelsen var konkret forankret, og nektelsen var saklig ut fra selskapets formål, drift og egenart. Da hører det til styrets skjønn å avgjøre hvem som skal eie aksjer. Uttalelser om domstolenes prøvelsesrett. Saken sammenlignet med Østlendings-dommen Rt-1999-1682 og Stangeskovene-dommen Rt-2013-241.

Krav om tilleggspensjon etter reglene om ung ufør førte ikke frem. Kvinne med ME og cøliaki fra ung alder ble delvis uføretrygdet (65 %) med virkning fra før fylte 26 år. Uførheten kunne likevel ikke anses å være en følge av “alvorlig” sykdom som falt inn under folketrygdloven § 3-21. Hennes funksjonsnivå var ikke tilstrekkelig redusert. Hun hadde opprettholdt et ikke ubetydelig aktivitetsnivå.

Folketrygden (Folketrygdloven – ftrl)§ 3-21

Mann på 31 år dømt i tingretten for medvirkning til grovt ran og ulovlig frihetsberøvelse, og mann på 25 år dømt i tingretten i samme sakskompleks for medvirkning til grovt ran og forsøk på grovt ran. Begge ble frifunnet i lagmannsretten. Bevissituasjonen ga ikke grunn til å stille nye spørsmål til lagretten.
Britisk statsborger på 31 år fikk sin anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet avvist da han ikke møtte til ankeforhandlingen. Tingrettens straffutmåling på fengsel i 2 år og 10 måneder for to tilfeller av forsøk på grovt ran ble opprettholdt av lagmannsretten.

Strafferett, straffeloven § 268 annet ledd, § 267, § 223.

Anke fra forsikringsselskap vedr erstatning ved stormskade på skog, førte frem.Dissens
i motsetning til finansklagenemnda og tingretten kom flertallet til at forsikringen var begrenset til fysisk skade på skog, slik at følgeskader og tilsvarende ikke var dekket.

Forsikring m.v.->Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) (Forsikringsavtaleloven – fal)

Et aksjeselskap eid av far, mor og sønn leide lokaler av far. Selskapet oppførte et påbygg. Kostnadene skulle deretter motregnes i husleie. Før påbygget var ferdig ble selskapet sagt opp og flyttet uten å reise søksmål om oppsigelsen. Avtalen om påbygget og motregning ble ansett forretningsmessig. Brudd mellom ektefellene ble ikke ansett som en relevant bristende forutsetning. Selskapets pengekrav for byggekostnader førte ikke frem i sak mot far /utleier.

Pengekrav. Aksjelovgivningen
Aksjeloven § 3-8

Anke over tingrettens overskjønn i sak om avskiping av bruksrett i sjøbod. Det ble anket over rettsanvendelsen og saksbehandlingen (uklare og mangelfulle skjønnsgrunner). Lagmannsretten fant det klart at anken ikke ville føre frem. Anken fremsto i realiteten som en anke over bevisbedømmelsen, noe som lå utenfor lagmannsrettens prøvingsrett. Anken ble derfor nektet fremmet.

Tvisteloven § 29-13 annet ledd.
Skjønnsprosessloven § 38, jf. § 28