Lagmannsretten traff forenklet avgjørelse som nektet gjenåpning. Nye bevis skapte en viss usikkerhet, men fremsto – hver for seg og samlet – åpenbart utilstrekkelige til å underbygge at dom fra 2011 «høyst sannsynlig» var uriktig på grunn av dokumentfalsk. Spørsmålet var om man i 1994 foretok en grensejustering på 124,6 kvm eller bare 34 kvm.

Sivilprosess. Gjenåpning.
Tvisteloven § 31-4 første ledd, § 31-9 første ledd

En 32 år gammel mann ble i tingretten dømt til 6 måneder ubetinget fengsel blant annet for legemsbeskadigelse som medførte arbeidsudyktighet i mer enn to uker, utført med særlig farlig redskap. Han anket forgjeves til lagmannsretten, som fastsatte straffen til 7 måneder ubetinget fengsel. Han hadde vært utsatt for et rettsstridig angrep fra fornærmede, men det kraftige slag mot fornærmedes hode med balltre var ikke nødvendig og var ubetinget utilbørlig. Handlingen ble ikke utført i nødverge.

Bevisbedømmelse. Legemsbeskadigelse.Særlig farlig redskap. Nødverge
Straffeloven (1902) § 229 annet straffalternativ, § 232, § 48

Det var i bygning klassifisert i brannklasse 2 benyttet Sundolitt isolasjon i etasjeskillet. Dette ble ansett som en mangel basert på grov uaktsomhet, hvilket ga grunnlag for reklamasjon etter mer enn fem år. Stevning ble tatt ut innen utløp av tilleggsfrist etter
foreldelsesloven § 10 nr 1.
Det ble tilkjent erstatning for skifting av isolasjon og gulv i fire leiligheter med et beløp betydelig redusert i forhold til kravet.

Bustadoppføringslova § 30. Foreldelseloven §§ 3 nr 2 og 10 nr 1.

Lagmannsretten opphevet tingrettens frifinnende dom i sak etter fiskesalslagslova. Lagmannsrettens flertall kom til at tingrettens lovanvendelse var uriktig. Saken gjaldt spørsmål om rekkevidden av Norges Råfisklags myndighet til å regulere vilkår i forbindelse med førstehåndsomsetning av torsk.

Sløying. Førstehåndsomsetning av fisk.

To menn dømt til fengsel i henholdsvis to og et halvt år og fire år. Den ene hadde oppbevart 1035 gram amfetamin / metamfetamin samt 196 ml GHB, og den andre 932 gram av samme stoff.

Straffen for den andre var fellesstraff med tre års resttid fra en dom fra 2006. Vedkommende var inne i en positiv utvikling med hensyn til rusmisbruk, men det forelå ikke slik rehabilitering som kunne medføre samfunnsstraff.

En 42 år gammel tsjekkisk borger hadde slått sin tidligere ektefelles nye kjæreste i ansiktet slik at nesa brakk. Han påsto forgjeves frifinnelse etter straffeloven § 48, nødverge. Retten fant det lite sannsynlig at fornærmede hadde gjort forsøk på et angrep. Under enhver omstendighet var handlingen en klar overreaksjon, og det ble lagt til grunn at tiltalte forsto at handlingen ikke var nødvendig i situasjonen.

Strafferett. Straffeloven § 229 første ledd og § 48.

Somalisk statsborger ble domfelt i tingretten for brudd på straffeloven § 219 første ledd overfor to av sine til sammen ti barn. Tingretten tilkjente også oppreisningserstatning. Etter anke til lagmannsretten ble han etter en konkret bevisvurdering frifunnet. Lagmannsretten fant heller ikke grunnlag for å idømme oppreisningserstatning.

Straffeloven § 219, oppreisningserstatning

Spørsmål om odelsløsning måtte nektes, som klart urimelig. Lagt særlig vekt på nåværende eiers sterke tilknytning til gården, samt morens betydelige innsats på gården i en årrekke. Videre vektlagt at løsningsmannen var 77 år, uten landbrukstilknytning, og at hans planer for gårdsdriften var urealistiske, hensett til gårdens begrensninger. Henvisninger til lovforarbeider og rettspraksis.

Odels- og åsetesrett->Lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova) (Odelslova – odl)

Anke over konkursåpning tatt til følge, da skyldneren dokumenterte at selskapet var solvent.

Lagmannsretten la til grunn at skyldneren hadde forsømt seg, slik at han kunne lastes for at konkurs ble åpnet. Han ble derfor ilagt sakskostnader til rekvirenten, jf RG-2010-45

Konkurs- og akkordforhandling->Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) (Konkursloven – kkl)§ 60, tvisteloven § 20-4.

Midlertidig sikring i form av fravikelse av bolig. Lagmannsretten fant hovedkrav og sikringsgrunn sannsynliggjort. Midlertidig sikring i form av personlig fravikelse ble ansett nødvenig. Spørsmålet var om forføyningen i tillegg skulle omfatte beboerens personlige eiendeler. Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at fjerning av eiendelene fra leiligheten på dette tidspunkt ikke var nødvendig for å tilfredsstille behovet for sikring.