23-årig mann dømt i tingretten til fengsel i 18 år for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter, likskjending, grovt skadeverk og motarbeidelse av etterforskningen av drapet ved å ha satt fyr på leiligheten hvor avdøde befant seg. Han ble av lagmannsretten frifunnet for å ha motarbeidet etterforskningen, og lagmannsretten fant heller ikke at drapet fant sted under særdeles skjerpende omstendigheter. Straffen ble satt til fengsel i 16 år.
20-årig mann ble i tingretten dømt til fengsel i 3 år og 6 måneder for likskjending, grovt skadeverk og motarbeidelse av etterforskningen av drapet ved å ha satt fyr på leiligheten hvor avdøde befant seg. Lagmannsretten fant at han hadde hatt en tydelig mindre rolle i dette enn en tredje implisert som fikk samme straff, og satte straffen ned til fengsel i 3 år.

Straffeloven (1902)§ 233,§ 143, § 132, og § 292 jf. § 291.

Straffutmåling ved trygdebedrageri. Spørsmål om det i stedet for fengselsstraff skulle idømmes samfunnsstraff. Trygdebedrageriet oversteg grunnbeløpet og utgangspunktet var ubetinget fengsel. Selv om domfelte var eneforsørger for tre barn, ville ikke fraværet av moren påvirke barna i større grad enn andre barn i samme situasjon. Det forelå ikke særlige omsorgsbehov som tilsa det. Det forelå ikke spesielle omstendigheter i saken som tilsa at utgangspunktet om ubetinget fengsel skulle fravikes, jf. Rt-2008-1386.

Samfunnsstraff, straffeloven § 271 første ledd jf. §§ 270 første ledd nr. 2 og 166 første ledd.

Ferdighusfirma innga pristilbud etter en detaljert prisforespørsel fra byggherren. Det var avvik mellom prisforespørsel og tilbud. Byggherren aksepterte tilbudet, men husfirmaet trakk seg fra prosjektet. Oppdraget ble overtatt av nest laveste tilbyder, og byggherren krevde erstatning for merutgifter ved skifte av kontraktspart. Etter en sammenligning av pristilbudene tilkjente lagmannsretten erstatning med et beløp som lå vesentlig under kravet.

Erstatning for kontraktsbrudd.

En avtale mellom en kommune og et kraftselskap om uttak av kraft var ikke å anse som en avtale om konsesjonskraft. Kommunen var etter avtalen forpliktet til å dekke en andel av blant annet grunnrenteskatt for sitt kraftuttak. Denne skatteutgiften inngikk i driftsutgiftene. Avtalen kunne ikke tolkes dithen at grunnrenteskatt skulle holdes utenfor driftsutgiftene selv om det ville vært resultatet dersom kraftprisen skulle vært fastsatt som konsesjonskraftpris.

Kontraktsforhold.->Lov om avslutning av avtaler, om fullmakt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven] (Avtaleloven – avtl)Konsesjonskraft, grunnrenteskatt, selvkost

Fastsettelse av erstatning for ekspropriert arealet for utvidelse av kirkegården til Oppdal kirke. Overskjønnet la gjeldende planverk til grunn, hvor det avståtte arealet ligger i LNFR-område og i hensynsone for kulturminner. Det var ikke påregnelig med annen utnyttelse enn til landbruksformål. Erstatningen ble fastsatt til bruksverdi.

Ekspropriasjon og skjønn->Lov om vederlag ved oreigning av fast eiendom[ekspropriasjonserstatningslova]

Saken gjelder krav om erstatning for påstått skade på kai i forbindelse med anløp. Lagmannsretten kom til at det forelå ansvarsgrunnlag på grunn av feilmanøvrering. Erstatningen ble imidlertid redusert fordi kaien var skadet i utgangspunktet, og ytterligere redusert på grunn av skadelidtes medvirkning, jf. skadeerstatningsloven § 5-1.

Skadeerstatning. Årsakssammenheng. Uaktsomhet. Profesjonsansvar. Medvirkning.

Mangler ved tettesjiktet av en bolig solgt som “den er”. Ansett å foreligge en vesentlig mangel. Prisavslag satt til 450.000 kroner.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova) (Avhendingslova – avhl)§ 3-9, § 4-12.

Etter nachspiel hos tiltalte sovnet han (30 år), kjæresten (17 år) og en mannlig gjest (62 år) i hvert sitt rom. Om morgenen ropte jenta på tiltalte. Han kom til soverommet der 62-åringen lå splitter naken oppå henne i sengen. Tiltalte ble bestyrtet, rev mannen ut av sengen, halte han gjennom en mellomgang og en yttergang, og videre ut av huset. Underveis ble 62-åringen slått og sparket på kroppen og i hoderegionen. Volden innomhus skjedde i nødverge og ved lovlig overskridelse av nødverge. Den volden som fortsatte utenfor huset, herunder slag med kost/kosteskaft mot hoderegionen, bidro til betydelig legemsskade. Lagmannsretten fant at tiltalte hele tiden hadde vært i berettiget harme på grunn av voldtekt/voldtektsforsøk. 62-åringen ble hjerneskadet og sterkt redusert, fysisk og mentalt – varig pleietrengende. Med et utgangspunkt fengsel i 6 år, ble straffen redusert til fengsel i 3 år etter fradrag for erkjent faktisk forhold og berettiget harme. (Dissens 5:2). Oppreisning ble etter avkortning fastsatt til kr 175.000.

Straffeloven (1902) §231, §48, §56 bokstav b. Skadeserstatningsloven §3-5, §5-1.
Grov legemsbeskadigelse. Skyldspørsmålet. Straffutmåling.

51-årig mann dømt i tingretten til samfunnsstraff for grov narkotikaforbrytelse. Han har en lang rekke dommer fra tidligere, også for grov narkotikaforbrytelse. Lagmannsretten viste til at han hadde pådratt seg nye forhold etter tingrettens dom, at han ikke hadde påbegynt den planlagte rehabiliteringsprosessen, og at han fremdeles brukte rusmidler og ikke hadde latt seg rusteste som forutsatt. Straffen ble endret til fengsel i 2 år og 6 måneder.

Strafferett, straffeloven (1902) § 162 annet ledd jf. første ledd.

Saken gjelder spørsmål om en bank på uaktsomt grunnlag var erstatningsansvarlig for mangelende sikring av et beløp innsatt på en depositumkonto. Lagmannsretten kom – i motsetning til tingretten – til at banken hadde handlet uaktsomt. Lagmannsretten kom også til at kravet til adekvat årsakssammenheng var oppfylt. Ankende part ble tilkjent sakskonstnader for begge instanser.

Pant, rettsvern, depositum, erstatning, culpa