Anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse førte ikke fram. Tingretten idømte ankende parter sakskostnader i tråd med hovedregelen i tvl. § 20-2 første ledd. Avgjørelsen framsto ikke som vilkårlig, klart urimelig eller klart uforsvarlig. Heller ikke anke over størrelsen på idømte sakskostnader førte fram.

Sivilprosess-> (tvisteloven)

Promillekjøring med ca 2,76 o/oo og materielle skader tilsa ubetinget fengsel i 21 dager og bot, ved tilståelsesdom. Inaktivitet hos politiet, først i 9 mnd og deretter i ytterligere 10 mnd, medførte at fengselsstraffen ble gjort betinget, jf storkammeravgjørelsen HR-2016-225 S avsnitt 46.

Strafferett. Promillekjøring. Straffutmåling.
Vegtrafikkloven § 31 jf § 22 første ledd

Spørsmål om det var inngått bindende avtale om innløsning av festetomter. Partene hadde inngått forlik i tidligere sak om overskjønn, men i etterkant oppsto uenighet hvorvidt partene hadde inngått bindende avtale om innløsning. Festerne fikk medhold i at slik avtale var inngått og at grunneierne må utstede skjøte.

Sivilprosess. Avtaletolkning.

Spørsmål om gyldigheten av en kommunes tilbakekallelse av utslippstillatelser fra hytter, begrunnet i hensynet til sikkert drikkevann (Jonsvatnet i Trondheim). Kommunens vedtak ble opprettholdt av lagmannsretten, både materielt og prosessuelt. Faren for forurensning var stor for den ene eiendommen, og reell også for den andre, som lå 550 meter fra Jonsvatnet. Drøftelse av forvaltningens kompetanse etter forurensningsloven § 18 tredje ledd og av domstolens prøvingskompetanse.

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Forvaltningsloven.

Tvist angående regresskrav mellom forsikringsselskaper etter oppgjør pga. arealmangel ved salg av fast eiendom. Tingretten la til grunn i hovedsaken at reklamasjon hadde skjedd i rett tid. I regressaken kom lagmannsrettens flertall til at reklamasjonen, som var fremsatt 3 mnd. og 2 dager etter at mangelen var oppdaget, var fremsatt for sent, jf avhendingslova § 4-19 første ledd. Mindretallet mente at mangelen først var klarlagt på et senere tidspunkt, og anså reklamasjonen som rettidig. Henvisning til HR-praksis.

Kjøpsrett. Reklamasjon. Avhendingsloven.

Tvist om eiendomsgrensen mellom et utmarkssameie og tilstøtende eiendom. Lagmannsretten kom til at det ikke kunne trekkes sikre slutninger om grenseforløpet basert på ordlyden i en delingsforretning fra 1935. Ved fastsettelsen av grensen ble det derfor lagt vekt på etterfølgende disposisjoner, bruk og rettsoppfatning. Anken over jordskifterettens dom ble forkastet.

Spørsmål om en kvinne på 28 år hadde rett til å få beregnet uførepensjon etter reglene om unge uføre i den tidliger bestemmelse i folketrydloven

§ 3-21. Hun ble alvorlig skadet i en bilulykke i 2006 og sliter fremdeles med kroniske smerter og ulike psykiske ettervirkninger. Trygderetten kom etter forenklet behandling til samme resultat som NAV klageinstans og avslo kravet. Lagmannsretten opphevet trygderettens avgjørelse og kom til at hun hadde en alvorlig og varig sykdom/skade som var klart dokumentert før fylte 26. år.

Ung ufør. Folketrygdloven § 3-21.

Overprøving av skjønnsligning. En restaurant fikk skjønnsmessig fastsatt en høyere omsetning med bakgrunn i en sannsynlighetsvurdering av hvor stor andel av omsetningen som hadde vært betalt kontant. Spørsmålet gjaldt særlig om skattekontorets bruk av en undersøkelse om fordeling mellom kort- og kontantkjøp, var et forsvarlig grunnlag for skjønnet. Flertallet kom til skjønnsresultatet var vilkårlig fordi undersøkelsen gjaldt noen få kjederestauranter og dermed hadde en svakhet i datagrunnlaget. Mindretallet mente skattekontorets vurdering bygget på et forsvarlig skjønn.

Overprøving av skjønnsligning, ligningsloven § 8-2 nr. 1,§ 1-2, forskrift om bokføring §§ 5-3-2, 5-3-3, Domstolskontroll ved fritt forvaltningsskjønn

Tingrettens avgjørelse opphevet.
Tvangssalg av boligeiendommen baserte seg på at skyldneren var eneeier. Lagmannsretten la til grunn som mest sannsynlig at ektefellene eide leiligheten i fellesskap.

(Tvangsfullbyrdelsesloven – tvangsl)

ektefelle, ideell andel § 7-13

Fire menn domfelt for ulik befatning med innførsel av ca 7,4 kilo hasj fra Nederland til Norge. Tre anket over skyldspørsmålet til lagmannsretten og den fjerde anket straffutmålingen. Skyldankene førte ikke frem. Utgangspunktet for straffen var fengsel i omkring 2 år og 6 måneder. Straffen ble satt til fengsel i omkring 2 år. Noe lang saksbehandlingstid. Tilståelse for den ene. To av de domfelte var rene sjåfører og fikk deler av dommen gjort betinget. De to siste var henholdsvis “bestiller” og den som organiserte og gjennomførte turen. Samfunnsstraff var ikke aktuelt for noen.

straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. annet ledd jf. femte ledd. Straffeloven (1902) § 59 annet ledd.