Lagmannsretten forkastet anke fra forsikringstaker i sak om forsikringsselskapets avslag på utbetaling av erstatning etter bilskade. Som tingretten kom lagmannsretten til at det var klar sannsynlighetsovervekt for at forsikringstaker selv hadde fremkalt forsikringstilfellet. Forsikringsselskapet motanke med krav om erstatning for utgifter påløpt før saksanlegget førte frem.

Forsikring m.v.->Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) (Forsikringsavtaleloven – fal) § 8-1 fjerde ledd.

Begjæring om fravikelse av forretningslokale etter misligholdt leiekontrakt. Begjæringen ble trukket etter at leietaker hadde oppfylt sin forpliktelse. Tingrettens sakskostnadsavgjørelse ved heving av saken ble anket av leietaker. Lagmannsretten forkastet anken.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1
Tvisteloven § 20-9 tredje ledd.

Mann (34 år) traff kvinne på pub. Begge ble beruset. Under nachspiel voldtok han henne i en trappegang – gjennomførte samleie uten kondom og uten sædavgang. I lagmannsretten trakk han tilbake sin tidligere tilståelse og ble dømt til fengsel i fire år.

Straffeloven (1902) § 192.

Strafferett. Voldtekt til samleie. Skyldspørsmålet og straffutmålingen.

Lagmannsretten kom i likhet med jordskifteretten til at AS Meraker Brug var eier av grunnen på gnr 49 bnr 1 i Meråker kommune. De ankende parter fikk ikke medhold i at A/S Meraker Brug bare hadde en matrikulert rett til skogen. Eiendommshistorien og den faktiske bruk av eiendommen gjennom svært lang tid ble funnet avgjørende.

Eiendoms- og bruksrett->Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) (Jordskifteloven – jskl)

Saken gjelder utmåling av erstatning etter pasientskade. Det sentrale spørsmålet er hva som ville vært sannsynlig inntekt uten skaden – smitte av hepatitt C. Lagmannsretten kom til at det ikke var sannsynliggjort tap ut over det som staten allerede hadde tilkjent. Blant annet uttalt at det må skilles mellom inntektspotensial og sannsynlig inntekt, og at skadelidte må bedømmes ut fra egne meritter.

Pasientskadeerstatning. Årsakssammenheng. Inntektstap.

23-årig mann dømt i tingretten til fengsel i 18 år for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter, likskjending, grovt skadeverk og motarbeidelse av etterforskningen av drapet ved å ha satt fyr på leiligheten hvor avdøde befant seg. Han ble av lagmannsretten frifunnet for å ha motarbeidet etterforskningen, og lagmannsretten fant heller ikke at drapet fant sted under særdeles skjerpende omstendigheter. Straffen ble satt til fengsel i 16 år.
20-årig mann ble i tingretten dømt til fengsel i 3 år og 6 måneder for likskjending, grovt skadeverk og motarbeidelse av etterforskningen av drapet ved å ha satt fyr på leiligheten hvor avdøde befant seg. Lagmannsretten fant at han hadde hatt en tydelig mindre rolle i dette enn en tredje implisert som fikk samme straff, og satte straffen ned til fengsel i 3 år.

Straffeloven (1902)§ 233,§ 143, § 132, og § 292 jf. § 291.

Straffutmåling ved trygdebedrageri. Spørsmål om det i stedet for fengselsstraff skulle idømmes samfunnsstraff. Trygdebedrageriet oversteg grunnbeløpet og utgangspunktet var ubetinget fengsel. Selv om domfelte var eneforsørger for tre barn, ville ikke fraværet av moren påvirke barna i større grad enn andre barn i samme situasjon. Det forelå ikke særlige omsorgsbehov som tilsa det. Det forelå ikke spesielle omstendigheter i saken som tilsa at utgangspunktet om ubetinget fengsel skulle fravikes, jf. Rt-2008-1386.

Samfunnsstraff, straffeloven § 271 første ledd jf. §§ 270 første ledd nr. 2 og 166 første ledd.

Ferdighusfirma innga pristilbud etter en detaljert prisforespørsel fra byggherren. Det var avvik mellom prisforespørsel og tilbud. Byggherren aksepterte tilbudet, men husfirmaet trakk seg fra prosjektet. Oppdraget ble overtatt av nest laveste tilbyder, og byggherren krevde erstatning for merutgifter ved skifte av kontraktspart. Etter en sammenligning av pristilbudene tilkjente lagmannsretten erstatning med et beløp som lå vesentlig under kravet.

Erstatning for kontraktsbrudd.

En avtale mellom en kommune og et kraftselskap om uttak av kraft var ikke å anse som en avtale om konsesjonskraft. Kommunen var etter avtalen forpliktet til å dekke en andel av blant annet grunnrenteskatt for sitt kraftuttak. Denne skatteutgiften inngikk i driftsutgiftene. Avtalen kunne ikke tolkes dithen at grunnrenteskatt skulle holdes utenfor driftsutgiftene selv om det ville vært resultatet dersom kraftprisen skulle vært fastsatt som konsesjonskraftpris.

Kontraktsforhold.->Lov om avslutning av avtaler, om fullmakt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven] (Avtaleloven – avtl)Konsesjonskraft, grunnrenteskatt, selvkost

Fastsettelse av erstatning for ekspropriert arealet for utvidelse av kirkegården til Oppdal kirke. Overskjønnet la gjeldende planverk til grunn, hvor det avståtte arealet ligger i LNFR-område og i hensynsone for kulturminner. Det var ikke påregnelig med annen utnyttelse enn til landbruksformål. Erstatningen ble fastsatt til bruksverdi.

Ekspropriasjon og skjønn->Lov om vederlag ved oreigning av fast eiendom[ekspropriasjonserstatningslova]