Vitner

Et vitne er et viktig bevis i så vel sivile tvister som i straffesaker, og en vitneforklaring kan i enkelte tilfeller avgjøre en sak. Det påhviler derfor et vitne en streng plikt til å snakke sant. Før vitnet forklarer seg, må det i de fleste tilfeller avgi en formell forsikring "på ære og samvittighet" om at det vil snakke sant.

Vitner innkalles oftest etter anmodning fra en part i saken. Vitnet er imidlertid ikke ”vitne for parten”, men for retten.

Et vitne får ordinært ikke anledning til å følge forhandlingene før hun eller han selv har gitt sin forklaring for retten. Når vitnet kommer inn i rettssalen, blir det henvist plass i vitneboksen. Etter å ha opplyst sine personalia og forholdet til sakens parter med mer, får vitnet spørsmål fra prosessfullmektigene – i straffesaker av aktor og forsvarer – og av rettens medlemmer. Et vitne har også plikt til å opplyse om forhold som han eller hun skjønner har betydning for saken, selv om vitnet ikke blir spurt.

Enkelte vitner kan være underlagt taushetsplikt som forbyr dem å gi forklaring, eller de kan være helt eller delvis fritatt for vitneplikt på grunn av slektskap eller lignende. Et vitne som er i tvil om sin forklaringsplikt, kan be rettens leder om nærmere veiledning om disse spørsmål.

Retten og de øvrige aktører i saken forsøker å tilpasse programmet slik at det blir minst mulig ventetid for vitnene, men noe ventetid kan dessverre ikke alltid unngås. Vitner anbefales derfor å medbringe lett lesestoff e.l. for å korte eventuell ventetid.

Vitner i straffesaker har i rimelig utstrekning krav på dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Tapet må i tilfelle dokumenteres. De har dessuten krav på dekning av reiseutgifter og kostgodtgjørelse.

I saker hvor det er rettsbetjent, vil rettsbetjenten bistå. Ellers må vitner henvende seg til rettens personale for oppgjør.

Reiseregning/kostgodtgjørelse:  Satser   Skjema.