Tinghuset

I 1939 åpnet Trondheims første offentlig (bombesikre) tilfluktsrom (Trondheim tinghus).

I studentrevyen samme høst ble det laget en vise om dette, og et av versene lød som følger:

Og noen få måneder senere gikk det jo troll i ord...

Behovet for et tinghus i Trondheim meldte seg med styrke allerede i 1936 ved den endelige gjennomføringen av sivilprosessreformen av 1915 med organisering av lagmannsrettene som sivile ankedomstoler i tillegg til straffedomstoler. En meget representativ tomt ble skaffet, midt i Munkegaten mellom det ærverdige rokokkopalé som lagmann Hans Ulrich Møllmann hadde bygget i 1770-årene i nord og dr. Ourens murbygning i jugendstil i syd.

Grunnsteinen til Trondheim tinghus ble nedlagt av statsråd Trygve Lie. Som byggekomité ble oppnevnt ekspedisjonssjef Jørgen Scheel, Justisdepartementet, som formann, ingeniør, senere rådmann Rudolf Ræder og byens ordfører lektor Ivar Skjånes.

Da krigen kom i 1940 var byggearbeidet så langt fremskredet at okkupasjonsmakten grep inn for å nyttiggjøre seg i huset, endret tegninger og foretok innredning til eget bruk. Det tok mange år etter krigen å få avbøtet skadene og fullført bygningen.

Landsvikoppgjøret krevet styrking av lagmannsretten med ekstra lagmann og lagdommere. Disse rykket inn i halvferdige kontorer allerede i 1945/46. Den store rettssal ble provisorisk innredet for Rinnansaken. Utover våren 1949 kunne det meste av bygingen tas i bruk. Det pågikk arbeid med fullførelse helt frem til 1951.

Den endelige overlevering av bygget skjedde med pomp og prakt lørdag 10. november 1951. Overleveringen foregikk fra komitéformannen til statsråd O. C. Gundersen, og fra ham videre til byrettsjustitiarius Jørgen Havig, som skulle være Tinghusets bestyrer.

Fylkeskommunen utsmykket hallen med Riksvåpenet på nordveggen og Frostatingsseglet på sydveggen.