Frostatingets segl

SIGILLVM COMMVNITATIS DE FROSTOTHING
(Fra Hallvard Trættebergs granskning i 1950-årene)

Frostatingsseglet stammer fra ca år 1281 og ble brukt til år 1610. Seglet oppbevares av Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Bildemotivene er tett komponert, men likevel med luft mellom figurene. Den sentrale hovedfiguren er en konge, sittende frontalt på høyrygget tronbenk. Kronen er bred og svært lav og har tre spisser som bærer kuler. Ansiktet er ungt og glattraket, men har en viss myndighet; om man forutsetter portrettlikhet, må man heller tenke på unge Eirik Magnusson enn på hans far.


Kongens høyre hånd holder en bok, som er lukket med spenne og har en stav gjennom ryggen; den ender øverst i en liten rosett. Han rekker boken til en stående mann eller mottar den av ham. Kongens venstre hånd hviler på venstre kne med fire sprikende fingrer. Hånden holder et stort septer. Denne septerformen finnes ikke på norske, svenske og danske kongesegl. Men synes lånt fra et skotsk kongesegl ca 1260. Den finnes ellers ofte i bokmaleri. Som fotskammel bruker kongen en levende løve.

Foruten kongen inneholder seglet 7 personer og 3 dyr. Mannen til høyre fatter med to utstrakte hender om boken som kongen holder, idet han beveger seg frem med en oppreist tjenesteivrig holdning, knærne halvt bøyd. Det er sannsynlig at man her ser for seg lagmannen som enten (1269) gir Frostatingsloven ”i kongens skiping” eller (1274) mottar den ferdige landslov som kongen lot utarbeide og lot skrive et eksemplar av til hvert lagdømme.

Tett inntil kongens venstre side sitter fire menn.
Disse bifigurer sitter litt sammensunket, og
forestiller kanskje gamle menn, i kontrast til kongens høyreiste skikkelse. - Man kan tenke seg at de forestiller lagretten. I selve seglbildet er det ikke noe som gir bevis for at sceneriet er et møte på et ting. Men man må regne med den erfaringsregel at seglbildet i 1200-årene i svært stor utstrekning legger an på å gi portrett av seglets eier, og eieren er ifølge omskriften ”Frostothing” (tingkommunen).
Likesom hovedbildet forestiller Frostating, kan den lille scenen nederst oppfattes som landskapet og svarer kanskje på et vis til ”communitas”, som innbefatter alle innbyggere. To menn står med ryggen mot hverandre og skyter med pil og bue på hvert som ekorn som sitter i hvert sitt tre. De er bondske av ansikt, med oppstoppernese og tykke lepper. Ekornene spiser nøtter eller kongler. Trærne er konvensjonelle, halvveis i rankeform, og ender i rosetter. Bildet illuderer et landskap, og det virker som kongen sitter og ser ut over hele Trøndelagen. Samme ekornjakt fins på Jämtlandsseglet, hvor det ligger nær å tenke på skinnskatten.