Frostatingets segl
SIGILLVM COMMVNITATIS DE FROSTOTHING
(Fra Hallvard Trættebergs granskning i 1950-årene)
Frostatingsseglet stammer fra ca år 1281 og ble brukt
til år 1610. Seglet oppbevares av Vitenskapsmuseet i
Trondheim.
Bildemotivene er tett komponert, men likevel med luft mellom
figurene. Den sentrale hovedfiguren er en konge, sittende
frontalt på høyrygget tronbenk. Kronen er bred
og svært lav og har tre spisser som bærer kuler.
Ansiktet er ungt og glattraket, men har en viss myndighet;
om man forutsetter portrettlikhet, må man heller tenke
på unge Eirik Magnusson enn på hans far.
Kongens høyre hånd holder en bok, som er lukket
med spenne og har en stav gjennom ryggen; den ender øverst
i en liten rosett. Han rekker boken til en stående mann
eller mottar den av ham. Kongens venstre hånd hviler
på venstre kne med fire sprikende fingrer. Hånden
holder et stort septer. Denne septerformen finnes ikke på
norske, svenske og danske kongesegl. Men synes lånt
fra et skotsk kongesegl ca 1260. Den finnes ellers ofte i
bokmaleri. Som fotskammel bruker kongen en levende løve.
Foruten kongen inneholder seglet 7 personer og 3 dyr. Mannen
til høyre fatter med to utstrakte hender om boken som
kongen holder, idet han beveger seg frem med en oppreist tjenesteivrig
holdning, knærne halvt bøyd. Det er sannsynlig
at man her ser for seg lagmannen som enten (1269) gir Frostatingsloven
”i kongens skiping” eller (1274) mottar den ferdige
landslov som kongen lot utarbeide og lot skrive et eksemplar
av til hvert lagdømme.
Tett inntil kongens venstre side sitter fire menn.
Disse bifigurer sitter litt sammensunket, og
forestiller kanskje gamle menn, i kontrast til kongens høyreiste
skikkelse. - Man kan tenke seg at de forestiller lagretten.
I selve seglbildet er det ikke noe som gir bevis for at sceneriet
er et møte på et ting. Men man må regne
med den erfaringsregel at seglbildet i 1200-årene i
svært stor utstrekning legger an på å gi
portrett av seglets eier, og eieren er ifølge omskriften
”Frostothing” (tingkommunen).
Likesom hovedbildet forestiller Frostating, kan den lille
scenen nederst oppfattes som landskapet og svarer kanskje
på et vis til ”communitas”, som innbefatter
alle innbyggere. To menn står med ryggen mot hverandre
og skyter med pil og bue på hvert som ekorn som sitter
i hvert sitt tre. De er bondske av ansikt, med oppstoppernese
og tykke lepper. Ekornene spiser nøtter eller kongler.
Trærne er konvensjonelle, halvveis i rankeform, og ender
i rosetter. Bildet illuderer et landskap, og det virker som
kongen sitter og ser ut over hele Trøndelagen. Samme
ekornjakt fins på Jämtlandsseglet, hvor det ligger
nær å tenke på skinnskatten.