Frostating lagmannsrett

Sakskostnader – Tvisteloven

Publisert 29.08.17

Særskilt anke over sakskostnader. Tingretten hadde fritatt rekvirenten for sakskostander, etter at denne hadde trukket tilbake begjæring om midlertidig forføyning. Saken gjaldt tvist om innsyn i selskapsrettslige dokumenter, som krevdes for å gjøre gjeldende eierrettigheter. Innsyn ble gitt etter at begjæringen var fremsatt. Tingrettens begrunnelse, om at motpartene kunne «bebreides at det kom til sak», var hovedaakleig knyttet til tvisten om innsyn i selskapsdokumenter, og var holdbar. Anken over sakskostnadsavgjørelsen førte ikke frem.

Tvisteloven § 20-2 tredje ledd b og § 20-9 tredje ledd.

Opphevelse av tingrettens avgjørelse

Publisert 22.08.17

Særskilt anke over sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. I en tvist mellom to tidligere samboere om blant annet vederlagskrav knyttet til den ene partens egeninnsats i forbindelse med renoveringsarbeid på boligen, vant han (saksøkeren) delvis frem og ble tilkjent et vederlagskrav på 400 000 kroner. Tingretten kom til at partene skulle dekke egne sakskostnader, og la til grunn at ingen av dem hadde vunnet fullt ut eller i det vesentlige. Etter anke fra parten som delvis vant frem med kravet i tingretten, opphevet lagmannsretten tingrettens avgjørelse om sakskostnader. Det ble fremsatt alternative påstandsgrunnlag for kravet, og lagmannsretten fant under henvisning til Rt-2006-438 at saken da var å anse som vunnet uavhengig av hvilket grunnelag tingretten bygget resultatet på. Lagmannsretten la til grunn at tingrettens premisser ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om sakskostnadsavgjørelsen bygget på korrekt lovanvendelse, hvilket førte til opphevelse.

Sakskostnader, tvisteloven § 20-9 tredje ledd.

Nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal

Publisert 14.08.17

Saken gjaldt overprøving av Helse Midt-Norge Regionalt Helseforetaks(HMN)vedtak om plassering av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset utenfor Molde. Kristiansund kommune anla søksmål mot helseforetaket og hevdet at vedtaket måtte kjennes ugyldig. Kommunen fikk ikke medhold i tingretten og lagmannsretten forkastet anken fra kommunen. Tvistetemaene var mer begrenset for lagmannsretten enn de var for tingretten, idet flere påstandgrunnlag var frafalt. Lagmannsretten kom til at verken anførslene om at vedtaktet bygget på feil faktum eller at det forelå  saksbehandlingsfeil kunne føre frem. De anførte saksbehandlingsfeilene var i følge kommunen at saken var for dårlig utredet, at det forelå ulovlig eierstyring etter helesforetaksloven § 16 første ledd og at styremøtene i det regionale helseforetaket, helseforetaket og foretaksmøtet ble holdt tre påfølgende dager. Kommunen ble dømt til å betale sakskostnader i både tingretten og lagmannsretten.

Forvaltningsrett, overprøving av vedtak truffet av foretaksmøte i regionalt helseforetak. Feil faktum. Saksbehandlingsfeil. Helseforetaksloven § 16.

Tvistelovens § 1-3

Publisert 19.07.17

En butikkjede hevdet at det var inngått forpliktende avtale om leie av et butikklokale. Utleieren bestred det. Butikkjeden begjærte midlertidig forføyning for å hinde at utleieren forføyde over lokalet, rettslig eller faktisk. Anke over tingrettens kjennelse innkom til retten. Deretter tiltrådte en tredjemann i god tro en leiekontrakt med utleieren. Saken mellom butikkjeden og utleieren ble da ansett gjendstandsløs og hevet.

 

Midlertidig forføyning. Rettslig interesse. Tvisteloven § 1-3

Gyldig fravær ved forkynnelse

Publisert 11.07.17

Tingrettens konkursåpningskjennelse ble opphevet. Lagmannsretten fant at det forelå lovlig forkynnelse til rettsmøte for behandling av konkursbegjæringen, men at det – etter nye opplysninger i ankeomgangen – forelå gyldig fravær hos skyldneren. Sakskostnader ble ikke tilkjent.

Konkurs, forkynnelse, gyldig fravær

Foreldretvist om samvær

Publisert 11.07.17

Foreldretvist om samvær, med påstander om fastsettelse etter rettens skjønn. Ved vurderingen av sakens utfall må domsresultatet holdes opp mot partenes reelle syn med utgangspunkt i stevning og tilsvar og stevning og senere endringer.Selv om partene stod nær hverandre da saken ble tatt opp til doms, stod de langt fra hverandre tidligere, og saken var vunnet i det vesentlige av den som hadde fått en dom i samsvar med sitt uendrede syn. Tingretten hadde ikke gjort feil når sakskostnader ble tilkjent etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2, etter å ha vurdert om det forelå tungtveiende grunner som gjorde det rimelig å gjøre unntak. Ved overprøving er kompetansen avgrenset mot den skjønnsmessige vurderingen, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Skjønnet var ikke vilkårlig, klart urimelig eller klart uforsvarlig.

Foreldretvist. Samvær. Sakskostnader.
Tvisteloven § 20-2. Tvisteloven § 20-9 tredje ledd.

Skadeserstatning

Publisert 11.07.17

Lagmannsretten kom – som tingretten – til at det ikke var faktisk eller rettslig årsakssammenheng mellom bilulykke og de medisinske skader som skadelidte i ettertid led av.

Skadeserstatning->Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova)

Fisk

Publisert 10.07.17

Tre menn ble funnet skyldig i grovt heleri. A hadde omsatt fisk til en verdi av ca. 11,6 millioner kroner. Deler av fisken var stjålet, for øvrig ble det lagt til grunn at leverandørleddet hadde unndratt skatt og avgift. A ble i tingretten, i tillegg til det her nevnte forhold, dømt for unndragelse av merverdiavgift (over 1,5 millioner kroner), skatteunndragelse (ca. 5,5 millioner kroner), brudd på bokføringsloven og matloven. Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i 5 år. B var daglig leder i selskapet som kjøpte fisk fra A. Lagmannsretten fant det bevist at B var kjent med at fisken var utbytte av en straffbar handling. B ble i tillegg dømt for å ha latt selskapet uberettiget fradragsføre inngående merverdiavgift på til sammen ca. 1,4 millioner kroner. B ble dømt til fengsel i 2 år og 6 måneder. C ble funnet skyldig i grovt tyveri ved at han hadde borttatt 3460 kg saltfisk fra produksjonsbedriften hvor han var ansatt som produksjonsformann. C hadde i tillegg over en periode på vel 3 år fått overført fra A i overkant av 1,3 millioner kroner. Det ble funnet bevist at C var kjent med at dette var utbytte av en straffbar handling og han ble dømt for grovt heleri. Straffen for C ble satt til fengsel i 1 år.

Alle tre ble dømt til å tåle inndragning. De ble videre dømt in solidium til å betale i overkant av 140 000 kroner i erstatning.

 

Strafferett. Grovt heleri. Grovt tyveri. Merverdiavgift. Skatt. Regnskap. Mathygiene. Strl (1902) §317, strl §258, jf 257, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, matloven.

Brann

Publisert 28.06.17

Regresskrav mellom to forsikringsselskaper og elektrikerfirma i forbindelse med at det ene forsikringsselskapet hadde utbetalt erstatning til en kommune etter brann i en barneskole. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at elektrikerfirmaet og forsikringsselskapet det var forsikret i, ikke kunne holdes ansvarlig på grunn av mangel og uaktsomhet knyttet til installasjonsarbeid i eltavle.Det kunne ikke konstateres årsakssammenheng mellom feilen og brannen; Det var flere mulige årsaker til brannen, og den ene årsaken var ikke mer sannsynlig enn de andre. Lagmannsretten fant heller ikke grunnlag for uaktsomhet på grunn av at elektrikerfirmaet ikke rykket ut tidligere etter at de hadde fått en hevendelse fra skolen om brentlukt. Anførsel om deliktansvar og ansvar i kontrakt på dette grunnlag førte derfor ikke frem.

Regress. Uaktsomhet ved installasjon av eltavle. Deliktansvar og ansvar i kontrakt.

Konkurskarantene

Publisert 28.06.17

Lagmannsretten forkastet anke over tingrettens kjennelse om konkurskarantene og fant at betingelsene for å ilegge konkurskarantene etter både konkursloven § 142 første ledd nr. 1 og nr. 2 var oppfylt. Det forelå skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold i forbindelse med konkursen ved at styreleder blant annet hadde forsøkt å unndra aktiva fra bobehandlingen. I tillegg fant lagmannsretten at hun på grunn av uforsvarlig forretningsførsel var uskikket til å stifte nytt selskap. Selv om styreleder ikke tidligere hadde vært involvert i konkurser, fant lagmannsretten hensett til sakens alvor at det ikke var urimelig å sette henne i konkurskarantene i to år. Etter EMK art 6 nr. 1 og Rt-2003-409 hadde hun rett til muntlig forhandling, men kravet frafalt. Lagmannsretten avgjorde derfor saken etter skriflig behandling.

Konkursloven § 142. Muntlig forhandling.

 

Telefon: 73 54 24 60
Telefaks: 73 54 24 84
Åpningstid: 08.00-15.45 (15.00)

Mail: post@frostating.no
Besøk: Munkegaten 20, Trondheim
Post: Postboks 2315 Torgarden, 7004 Trondheim