Lagrette / Jury
I alvorlige straffesaker blir skyldspørsmålet avgjort av en lagrette (jury). Lagretten består av ti medlemmer, fem kvinner og fem menn.
Lagrettemedlemmer trekkes ut fra utvalg av personer som velges av kommunestyret etter hvert kommunevalg. Valgperioden er fire år.
For å være lagrettemedlem kreves at man har tilstrekkelige norskkunskaper, og at man forøvrig er personlig egnet til oppgaven. I tillegg må vedkommende:
 |
- være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,
- ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender,
- ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
- stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen,
- være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen,
- ikke være utelukket på grunn av sin stilling eller vandel. |
Til den enkelte lagrettesak trekkes det ut 16 lagrettemedlemmer, åtte av hvert kjønn. Ved sakens begynnelse blir lagretten satt med ti av de fremmøtte. Reduksjonen skjer ved at tiltalte og aktor hver får anledning til å ”skyte ut” lagrettemedlemmer (velge medlemmer som ikke skal sitte i lagretten) med inntil tre personer hver. Dersom utskytingsretten ikke blir benyttet helt eller delvis, foretas loddtrekning inntil det gjenstår ti lagrettemedlemmer, fem av hvert kjønn. Til den enkelte lagrettesak trekkes det ut 16 lagrettemedlemmer, åtte av hvert kjønn. Ved sakens begynnelse blir lagretten satt med ti av de fremmøtte. Reduksjonen skjer ved at tiltalte og aktor hver får anledning til å ”skyte ut” lagrettemedlemmer (velge medlemmer som ikke skal sitte i lagretten) med inntil tre personer hver. Dersom utskytingsretten ikke blir benyttet helt eller delvis, foretas loddtrekning inntil det gjenstår ti lagrettemedlemmer, fem av hvert kjønn.
Deretter finner lagrettemedlemmene sine plasser og velger sin ordfører. Ordføreren leder lagrettens rådslagninger, og han eller hun er bindeleddet mellom lagretten og lagmannsretten.
Lagretten følger ankeforhandlingen uten å ta aktiv del i sakens fremdrift. Denne styres av rettens leder. Lagretten kan imidlertid gjennom ordføreren anmode om at det stilles spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, og den kan også rette henvendelser til lagmannsretten om ønsker i forbindelse med saken.
Etter bevisføring og prosedyre om skyldspørmålet, får lagretten seg forelagt et eller flere spørsmål for avgjørelse av skyldspørsmålet. Deretter trekker lagretten seg tilbake for å forhandle og stemme over spørsmålene i enerom. Til et svar som er til ugunst for tiltalte, kreves minst sju stemmer. Lagrettens svar vil i de aller fleste tilfeller bli lagt til grunn for dommen i saken. Det er strenge vilkår for å sette kjennelsen til side.
Ved eventuell straffutmåling deltar ordføreren og tre andre lagrettemedlemmer som blir trukket ved loddtrekning. Også her gjelder lik kjønnsfordeling.
For lagrettemedlemmer gjelder de samme regler om habilitet som for fagdommere. Det er derfor viktig at uttrukne lagrettemedlemmer så tidlig som mulig gir beskjed dersom det på grunn av slektskap, svogerskap, vennskap, forretningsmessige forhold eller av andre grunner kan reises tvil om deres habilitet. Dette gjelder i forhold til alle aktører i saken.
Et lagrettemedlem som er trukket ut til å gjøre tjeneste i en sak, kan fritas for tjeneste etter søknad, men det gjelder meget strenge vilkår for fritak. Lenke til nærmere vilkår fremgår under ”Relatert informasjon” til høyre. Et uttrukket lagrettemedlem som ikke er fritatt for å gjøre tjeneste, har plikt til å møte. Dette gjelder også for varamedlemmer.
Lagrettemedlemmer har etter rettshjelpforskriften § 1-1 krav på godtgjørelse, for tiden kr. 250,- pr dag, eller tapt arbeidsfortjeneste, som i tilfelle må dokumenteres. Lagrettemedlemmer har også krav på dekning av reisekostnader og kostgodtgjørelse.
Nærmere opplysninger om godtgjørelse til lagrettemedlemmer
Reiseregning/kostgodtgjørelse: Satser Skjema.