Frostating lagmannsrett

Aktører i retten

    Aktører i retten

    Når retten settes, er det en mangfoldig gruppe mennesker som møtes i rettssalen. Noen er profesjonelle yrkesutøvere, andre er kalt til tjeneste som meddommere eller lagrettemedlemmer, atter andre er vitner, parter eller tiltalte. Persongalleriet kan variere fra sak til sak. Alle har sin plass i salen, og alle er viktige aktører for domstolen.

    For den som møter i retten første gang, kan rettssalen og dens aktører virke fremmed. I menyen til venstre finner du nærmere opplysninger om aktørene i retten og den rolle den enkelte har i saken.

     


    Fagdommere

    FagdommerI lagmannsretten settes retten med noen få unntak med tre juridiske fagdommere. En av dommerne oppnevnes for den enkelte sak som rettens leder. Vedkommende styrer forhandlingene i retten.

    Lagdommere må være fylt 25 og ha juridisk embetseksamen. Domstolsloven § 55 bestemmer at det til dommere bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Dommere bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn. Lagdommere utnevnes i statsråd, og har som embetsmenn særlig vern mot oppsigelse. Dette bidrar til å sikre domstolenes uavhengighet. I Frostating lagmannsrett er det i dag 18 fast utnevnte lagdommere. Ved midlertidige behov, blir det for kortere tidsrom konstituert lagdommere. En konstituert lagdommer har samme rettslige posisjon som en utnevnt dommer for den tid konstitusjonen varer.

    For å dekke behovet for fagdommere i retten, gjør tilkalte dommere og ekstraordinære lagdommere tjeneste, oppnevnt for den enkelte sak. Tilkalte dommere er faste dommere som tjenestegjør ved andre domstoler, vanligvis i tingretten. Ekstraordinære lagdommere er pensjonerte jurister, som regel dommere, som etter utnevnelse får gjøre tjeneste i retten frem til fylte 73 år. Tilkalte og ekstraordinære dommere kan ikke oppnevnes som rettens leder.


    Meddommere

    Meddommere trekkes for den enkelte sak ut fra utvalg av personer som velges av kommunestyret etter hvert kommunevalg. Valgperioden er fire år. For å være meddommer kreves at man har tilstrekkelige norskkunskaper, og at man forøvrig er personlig egnet til oppgaven. I tillegg må vedkommende:

    • være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,
    • ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender,
    • ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
    • stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen,
    • være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen,
    • ikke være utelukket på grunn av sin stilling eller vandel.

    Når lagmannsretten skal avgjøre skyldspørsmålet i en straffesak, og retten ikke på grunn av sakens alvor blir satt med lagrette (jury), skal retten settes med 4 meddommere, to menn og to kvinner. Også i en del sivile saker settes lagmannsretten med meddommere, eventuelt i kombinasjon med fagkyndige meddommere. Meddommerne har samme ansvar og myndighet i saken som de juridiske fagdommere, og er på samme måte som fagdommerne bundet av de rettsregler som gjelder på området. Tjeneste som meddommer er derfor – i likhet med hva som gjelder for fagdommere – en alvorlig og ansvarsfull samfunnsoppgave.

    MeddommerFor meddommere gjelder de samme regler om habilitet som for fagdommere. Det er derfor viktig at uttrukne meddommere så tidlig som mulig gir beskjed dersom det på grunn av slektskap, svogerskap, vennskap, forretningsmessige forhold eller av andre grunner kan reises tvil om deres habilitet. Dette gjelder som hovedregel i forhold til alle aktører i saken.

    En meddommer som er trukket ut til å gjøre tjeneste i en sak, kan etter søknad fritas for tjeneste, men det gjelder meget strenge vilkår for fritak. Dokumentasjon må foreligge før fritakssøknaden behandles. En uttrukket meddommer som ikke er fritatt for å gjøre tjeneste, har plikt til å møte til saken. Uttrukne varamedlemmer har ordinært ikke møteplikt uten særlig tilsigelse, men de må sørge for å være tilgjengelig på kort varsel.

    En egen side med informasjon for lekdommere i Frostating lagmannsrett skal du finne her. Nærmere opplysninger om godtgjørelse til lekdommere skal du finne her. Skjema for reiseregning skal du finne her.


    Fagkyndige meddommere

    I mange saker vil retten ha behov for særlig kyndighet på spesielle fagområder. Retten kan da settes med såkalte fagkyndige meddommere. Dette er personer som har som har spesiell kompetanse innenfor ulike fagområder, slik som for eksempel psykologi, økonomi og bygningsvesen.

    Fagkyndige meddommere kan oppnevnes både i sivile tvister og i straffesaker, og de oppnevnes for den enkelte sak. I enkelte saker skal retten settes med både fagkyndige meddommere og ”vanlige” meddommere (meddommere fra det alminnelige utvalg). Det er vanligvis sakens parter som begjærer oppnevning av fagkyndige meddommere, men retten kan også av eget tiltak foreta oppnevning.

    DomsmøteEn fagkyndig meddommer bidrar naturlig nok særlig med sin spesielle kompetanse, men har for øvrig samme myndighet og ansvar som fagdommerne i saken.

    For fagkyndige meddommere gjelder de samme regler om habilitet som for fagdommere. Det er derfor viktig at de så tidlig som mulig gir beskjed dersom det på grunn av slektskap, svogerskap, vennskap, forretningsmessige forhold eller av andre grunner kan reises tvil om deres habilitet. Dette gjelder i forhold til alle aktører i saken.

    Fagkyndige meddommere har etter rettsgebyrforskriften § 1-2 krav på godtgjørelse pr dag eller tapt arbeidsfortjeneste, som i tilfelle må dokumenteres. Fagkyndige meddommere har også krav på dekning av reisekostnader og kostgodtgjørelse.

    Nærmere opplysninger om godtgjørelse til fagkyndige meddommere
    Reiseregning/kostgodtgjørelse: Satser Skjema


    Lagrette / Jury

    I alvorlige straffesaker blir skyldspørsmålet avgjort av en lagrette (jury). Lagretten består av ti medlemmer, fem kvinner og fem menn. Lagrettemedlemmer trekkes ut fra utvalg av personer som velges av kommunestyret etter hvert kommunevalg. Valgperioden er fire år. For å være lagrettemedlem kreves at man har tilstrekkelige norskkunskaper, og at man forøvrig er personlig egnet til oppgaven. I tillegg må vedkommende:

    • være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,
    • ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender,
    • ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
    • stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen,
    • være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen,
    • ikke være utelukket på grunn av sin stilling eller vandel.

    Til den enkelte lagrettesak trekkes det ut 16 lagrettemedlemmer, åtte av hvert kjønn. Ved sakens begynnelse blir lagretten satt med ti av de fremmøtte. Reduksjonen skjer ved at tiltalte og aktor hver får anledning til å ”skyte ut” lagrettemedlemmer (velge medlemmer som ikke skal sitte i lagretten) med inntil tre personer hver. Dersom utskytingsretten ikke blir benyttet helt eller delvis, foretas loddtrekning inntil det gjenstår ti lagrettemedlemmer, fem av hvert kjønn.

    Til den enkelte lagrettesak trekkes det ut 16 lagrettemedlemmer, åtte av hvert kjønn. Ved sakens begynnelse blir lagretten satt med ti av de fremmøtte. Reduksjonen skjer ved at tiltalte og aktor hver får anledning til å ”skyte ut” lagrettemedlemmer (velge medlemmer som ikke skal sitte i lagretten) med inntil tre personer hver. Dersom utskytingsretten ikke blir benyttet helt eller delvis, foretas loddtrekning inntil det gjenstår ti lagrettemedlemmer, fem av hvert kjønn.

    Deretter finner lagrettemedlemmene sine plasser og velger sin ordfører. Ordføreren leder lagrettens rådslagninger, og han eller hun er bindeleddet mellom lagretten og lagmannsretten.

    JurymedlemLagretten følger ankeforhandlingen uten å ta aktiv del i sakens fremdrift. Denne styres av rettens leder. Lagretten kan imidlertid gjennom ordføreren anmode om at det stilles spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, og den kan også rette henvendelser til lagmannsretten om ønsker i forbindelse med saken.

    Etter bevisføring og prosedyre om skyldspørmålet, får lagretten seg forelagt et eller flere spørsmål for avgjørelse av skyldspørsmålet. Deretter trekker lagretten seg tilbake for å forhandle og stemme over spørsmålene i enerom. Til et svar som er til ugunst for tiltalte, kreves minst sju stemmer. Lagrettens svar vil i de aller fleste tilfeller bli lagt til grunn for dommen i saken. Det er strenge vilkår for å sette kjennelsen til side.

    Ved eventuell straffutmåling deltar ordføreren og tre andre lagrettemedlemmer som blir trukket ved loddtrekning. Også her gjelder lik kjønnsfordeling.

    For lagrettemedlemmer gjelder de samme regler om habilitet som for fagdommere. Det er derfor viktig at uttrukne lagrettemedlemmer så tidlig som mulig gir beskjed dersom det på grunn av slektskap, svogerskap, vennskap, forretningsmessige forhold eller av andre grunner kan reises tvil om deres habilitet. Dette gjelder i forhold til alle aktører i saken.

    Et lagrettemedlem som er trukket ut til å gjøre tjeneste i en sak, kan fritas for tjeneste etter søknad, men det gjelder meget strenge vilkår for fritak. Dokumentasjon må foreligge før fritakssøknaden behandles. Et uttrukket lagrettemedlem som ikke er fritatt for å gjøre tjeneste, har plikt til å møte.

    En egen side med informasjon for lekdommere i Frostating lagmannsrett skal du finne her. Nærmere opplysninger om godtgjørelse til lagrettemedlemmer skal du finne her. Skjema for reiseregning skal du finne her.


    Protokollfører

    ProtokollførerProtokollføreren har som oppgave å føre rettsboken over forhandlingene i retten, etter anvisning fra rettens leder, og utfører ellers annet forefallende arbeid. Protokollføreren er ikke medlem av retten.

    Dersom retten ikke har rettsbetjent, overtar protokollføreren en del av rettsbetjentens oppgaver knyttet til den praktiske gjennomføring av saken. Krav om godtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og reiseregning kan i disse tilfeller rettes til protokollføreren. Dersom heller ikke protokollfører gjør tjeneste i saken, kan man henvende seg til lagmannsrettens ekspedisjon om dette. Ikke sjelden gjennomføres ankeforhandling uten særskilt protokollfører, og en av fagdommerne må da føre rettsbok m.v.


    Rettsbetjent

    Rettsbetjent

    I større sivile saker og i de aller fleste straffesakene, deltar en uniformert rettsbetjent. Rettsbetjenten har som oftest plassering i nærheten av inngangen til rettssalen. Rettsbetjenten bistår retten og de øvrige aktørene med praktiske gjøremål under forhandlingenes gang. Krav om godtgjørelse, utgiftsdekning, reiseregning og lignende skal i utgangspunktet rettes til rettsbetjenten.

    Rettsbetjenten tar hånd om vitner og viser disse til vitneboksen når de blir kalt inn. Det er også rettsbetjenten som bistår presse/tilhørere med å finne plasser i salen. I de sjeldne tilfeller der det måtte bli nødvendig, kan rettsbetjenten irettesette – eller etter ordre fra rettens leder bortvise – tilhørere. For tiden er alle rettsbetjentene i Frostating lagmannsrett pensjonerte polititjenestemenn.


    Sakkyndige

    Når det er behov for innsikt i et faglig spørsmål, kan retten oppnevne en eller flere sakkyndige i saken. Det gjelder ingen begrensninger med hensyn til de sakkyndiges fagfelt, eller graden av spesialisering innen disse. Den sakkyndige stiller til rådighet spesiell kompetanse som ellers ville vært utilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for retten.

    Den sakkyndige oppnevnes ofte etter forslag fra partene i saken, men retten kan også av eget tiltak oppnevne sakkyndig. Samtidig med oppnevningen utarbeider retten et mandat, som angir rammen for den sakkyndiges oppdrag.

    En sakkyndig fremlegger ofte en skriftlig erklæring, og han/hun følger forhandlingene og gir forklaring for retten. Den sakkyndiges rolle er begrenset til bevisføringen for retten, og han/hun deltar ikke under rettens rådslagning når saken er opptatt til doms. Den rettsoppnevnte sakkyndige representerer kun seg selv.

    For rettsoppnevnte sakkyndige gjelder regler om habilitet. Det er derfor viktig at den sakkyndige gir melding til retten dersom det foreligger omstendigheter som er egnet til å trekke hans/hennes habilitet i tvil. Den rettsoppnevnte sakkyndige har krav på godtgjørelse for sitt arbeid og krav på dekning av reiseutgifter og kostgodtgjørelse. I straffesaker dekkes disse utgiftene av det offentlige. Det samme gjelder for sakkyndige oppnevnt i medhold av barneloven § 61 annet ledd. I øvrige sivile saker er det den parten som har begjært sakkyndig, som også er ansvarlig for kostnadene. Dersom retten av eget tiltak har oppnevnt sakkyndig, vil ankende part som hovedregel være ansvarlig for kostnadene.

    Nærmere opplysninger om godtgjørelse til sakkyndige finnes i salærforskriften.


    Tolker

    Vi lever i et stadig mer internasjonalt samfunn, og det er i dag ikke uvanlig å se en eller flere tolker retten. En tolk skal som hovedregel oppnevnes hvis part, tiltalt eller vitne ikke kan norsk eller er stum eller døv. Utgifter til tolk dekkes – med få unntak – av det offentlige. Tolker oppnevnes av retten. Det gjelder ikke noe krav til utdannelse for rettstolker, men det er opprettet en autorisasjonsordning for å sikre en faglig standard og skikkethet. For tolker gjelder regler om habilitet. Det er derfor viktig at tolken gir melding til retten dersom det foreligger omstendigheter som er egnet til å trekke hans/hennes habilitet i tvil. Tolker har krav på godtgjørelse for sitt arbeid og krav på dekning av reiseutgifter og kostgodtgjøring.

    Skjema for reiseregning skal du finne her.


    Advokater

    I sivile saker er det vanlig at partene har bistand av advokater. Disse betegnes gjerne som prosessfullmektiger, fordi de har fått fullmakt til å representere parten under forhandlingene i retten. Prosessfullmektigen har som oppgave å forberede saken for sin part samt – under ankeforhandlingen – forestå saksfremstilling, bevisføring og avsluttende innlegg.

    AdvokatI straffesaker kalles påtalemyndighetens representant for aktor, mens tiltalte bistås av en advokat, som i straffesaker betegnes som forsvarer. Med mindre den tiltalte ikke ønsker slik bistand, oppnevner lagmannsretten forsvarer for vedkommende for det offentliges regning. I straffesaker er det aktor som redegjør for saken, mens både aktor og forsvarer deltar under bevisføringen og har hvert sitt avsluttende innlegg.

    I alvorlige straffesaker oppnevnes det bistandsadvokat for fornærmede og eventuelle etterlatte i saken. Bistandsadvokaten ivaretar deres interesser og rettigheter i forbindelse med etterforskningen av saken og under forhandlingene i retten. Det er også vanlig at bistandsadvokaten prosederer fornærmedes/etterlattes krav om erstatning og oppreisning.

    Prosessfullmektiger, aktor, forsvarer og bistandsadvokater innehar alle en viktig rolle. Norsk rett bygger på det kontradiktoriske prinsipp: Saken skal belyses fra alle sider før det fattes en avgjørelse. De profesjonelle partsrepresentanter er talsmenn for parten de representerer, og de bidrar til rettssikkerhet og effektiv rettpleie En advokat skal ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert med sin klient. En egen side med relevant informasjon for advokater skal du finne her.


    Fornærmede

    Fornærmede er betegnelsen på den som er blitt skadelidende ved den straffbare handling. Fornærmet kan være både personer og ulike foretak og foreninger. Under rettsmøter har fornærmede stilling som vitne i saken, med de rettigheter og plikter som gjelder for vitner. Fornærmede har likevel rett til å være til stede før han/hun har forklart seg. Fornærmede v/ bistandsadvokaten har også rett til å stille spørsmål til tiltalte, andre vitner og sakkyndige.

    Ingen kan være dommer i en sak der han eller hun selv er fornærmet ved den straffbare handling, eller står i står i nært forhold til fornærmede ved slekt, svogerskap, vennskap eller lignende. De nærmere regler om habilitet er å finne i domstolloven §§ 106 til 108.

    I alvorlige straffesaker oppnevnes det bistandsadvokat for den fornærmede i saken for det offentliges regning. Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskning i saken og under forhandlingene i retten og har rett til å være til stede ved politiavhør og under hovedforhandling. Bistandsadvokaten har rett til å stille spørsmål til fornærmede, og har for øvrig rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte.

    Det er vanlig at bistandsadvokaten fremmer krav om oppreisning/erstatning på vegne av fornærmede. Den fornærmede skal, dersom han/hun er til stede, gis anledning til å gi en sluttbemerkning før saken tas opp til doms.


    Part i sivil sak

    Part i sivil sak kan være både person(er) og foretak (selskap, stiftelse, forening etc.) For foretak gjelder det særlige regler om hvem som kan være partsrepresentant. Som part har man alltid rett til å møte under ankeforhandling. Parten kan også pålegges å møte.

    Parter forklarer seg under det samme strenge ansvar som vitner. Før parten eller partsrepresentanten gir forklaring, må han eller hun avgi forsikring for retten. I praksis har alle parter som møter i en sak for lagmannsretten bistand av en advokat, en såkalt prosessfullmektig. Partens rolle blir da begrenset til å gi forklaring i saken.

    En sak vil ofte ha stor betydning for partene, og kan utløse et sterkt engasjement. For sakens fremdrift og opplysning er det imidlertid viktig at partene respekterer de anvisninger som rettens leder gir. En part har krav på å bli møtt med respekt av retten og de øvrige aktører, og det forventes også at han viser respekt tilbake.


    Tiltalte

    Å være tiltalt innebærer at påtalemyndigheten mener at vedkommende har begått en straffbar handling som bør pådømmes av domstolene. Enhver skal ansees som uskyldig inntil det er avsagt dom i saken.

    TiltaltEn tiltalt har krav at han eller hun – og saken – blir behandlet med respekt av rettens medlemmer og av de øvrige aktører i saken. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det kan bli stilt kritiske og pågående spørsmål til en tiltalt som velger å forklare seg. På samme måte som tiltalte har krav på respekt, forventer retten at en tiltalt har respekt for retten og for de øvrige aktører i saken. En tiltalt har alltid rett til å la seg bistå av forsvarer. I de fleste straffesaker skal tiltalte ha forsvarer, oppnevnt av domstolen og betalt av staten.

    En tiltalt i straffesak har rett, men ikke plikt, til å forklare seg. Dersom tiltalte velger å forklare seg, skal han eller hun formanes om å snakke sant. Forklaringen blir ordinært gitt etter aktors saksfremstilling og etter eventuell fornærmedes forklaring. De fleste tiltalte velger å avgi forklaring. En tiltalt har rett til å kommentere vitneutsagn og bevisføring for øvrig etter hvert som saken skrider frem. Dette skjer, dersom det er aktuelt, gjennom forsvarer. Den tiltalte skal gis adgang til å gi en sluttbemerkning før saken tas opp til doms.

    Som tiltalt har man ikke krav på dekning av tapt arbeidsfortjeneste eller reisekostnader. En ubemidlet tiltalt vil imidlertid kunne søke om å få dekket kostnader som er nødvendige for å kunne møte opp i retten og følge forhandlingene. Forsvareren vil kunne gi nærmere opplysninger dette.


    Vitner

    Et vitne er et viktig bevis i så vel sivile tvister som i straffesaker, og en vitneforklaring kan i enkelte tilfeller avgjøre en sak. Det påhviler derfor et vitne en streng plikt til å snakke sant. Før vitnet forklarer seg, må det i de fleste tilfeller avgi en formell forsikring «på ære og samvittighet» om at det vil snakke sant. Vitner innkalles oftest etter anmodning fra en part i saken. Vitnet er imidlertid ikke ”vitne for parten”, men for retten.

    Et vitne får ordinært ikke anledning til å følge forhandlingene før hun eller han selv har gitt sin forklaring for retten. Når vitnet kommer inn i rettssalen, blir det henvist plass i vitneboksen. Etter å ha opplyst sine personalia og forholdet til sakens parter med mer, får vitnet spørsmål fra prosessfullmektigene – i straffesaker av aktor og forsvarer – og av rettens medlemmer. Et vitne har også plikt til å opplyse om forhold som han eller hun skjønner har betydning for saken, selv om vitnet ikke blir spurt.

    Enkelte vitner kan være underlagt taushetsplikt som forbyr dem å gi forklaring, eller de kan være helt eller delvis fritatt for vitneplikt på grunn av slektskap eller lignende. Et vitne som er i tvil om sin forklaringsplikt, kan be rettens leder om nærmere veiledning om disse spørsmål. Retten og de øvrige aktører i saken forsøker å tilpasse programmet slik at det blir minst mulig ventetid for vitnene, men noe ventetid kan dessverre ikke alltid unngås. Vitner anbefales derfor å medbringe lett lesestoff e.l. for å korte eventuell ventetid.

    Vitner i straffesaker har i rimelig utstrekning krav på dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Tapet må i tilfelle dokumenteres. De har dessuten krav på dekning av reiseutgifter og kostgodtgjørelse. I saker hvor det er rettsbetjent, vil rettsbetjenten bistå. Ellers må vitner henvende seg til rettens personale for oppgjør.

    Skjema for reiseregning skal du finne her.
    Trondheim tinghus har en vitnestøtteordning som du kan lese mer om: Brosjyre om vitnestøtteordning (PDF).
    Domstoladministrasjonens informasjonsapplikasjon «Vitne i retten» kan du laste ned her for Android eller iPhone.


    Rettsamfunnet

    Vil du lære mer om hvordan det norske rettssystemet fungerer, anbefales spillet Rettssamfunnet, som du finner på websidene til Norsk Rettsmuseum. Spillet starter med en hverdagslig konflikt som må løses i retten. Avhengig av dine valg kan konflikten bli en strafferettslig eller sivilrettslig sak, og føres gjennom alle rettsinstanser og fram til Høyesterett.

    Telefon: 73 54 24 60
    Telefaks: 73 54 24 84
    Åpningstid: 08.00-15.45 (15.00)

    Mail: post@frostating.no
    Besøk: Munkegaten 20, Trondheim
    Post: Postboks 2315 Torgarden, 7004 Trondheim