Årsmelding

05 SAKSTYPER - STATISTIKK - BEHANDLINGSTID

Lagmannsrettens virksomhet kan inndeles i to hovedområder - behandling av straffesaker og sivile saker.

5.1 Straffesaker.
To-instansreformen, som trådte i kraft 1. august 1995, innebærer at skyldspørsmålet skal kunne prøves to ganger. Derfor starter alle straffesaker i tingretten. Tingrettens dommer, og vedtatte forelegg, kan ankes til lagmannsretten. Lagmannsrettens virkefelt i straffesaker er derved kraftig utvidet i forhold til tidligere ordning.

En anke som kommer inn til lagmannsretten behandles først av tre dommere som ankeprøvingssak. Anker som angår forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, skal fremmes til ankeforhandling dersom de formelle vilkår for øvrig er tilfredsstilt.

Anker over forhold hvor påtalemyndigheten ikke har påstått, og det
ikke er idømt annen reaksjon enn bot eller inndragning, kan ikke fremmes til ankebehandling uten lagmannsrettens samtykke. I andre saker kan anken nektes fremmet når lagmannsretten enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Anke fra påtalemyndigheten kan også, selv om det gjelder en forbrytelse som har en strafferamme på mer enn fengsel i seks år, nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd.

En anke til lagmannsretten kan være fullstendig eller begrenset. Om rettens sammensetning ved de forskjellige anker vises det til redegjørelsen nedenfor.

I 2004 innkom det til lagmannsretten 364 straffesaksanker. Tilsvarende tall i 2003 var 382. I det følgende vises fordelingen på de viktigste sakgrupper.

5.1.1 Jurysaker (lagrettesaker)
I 2004 behandlet Frostating lagmannsrett 38 jurysaker. I en sak kan det være flere tiltalte. Som jurysaker går som hovedregel ankesaker som gjelder forbrytelser som kan medføre fengselsstraff i mer enn seks år når anken omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Skyldspørsmålet avgjøres av en lagrette (jury) på ti legfolk. Lagretten i den enkelte sak trekkes ved databasert loddtrekning. Lagretten skal være sammensatt med jevnest mulig kjønnsfordeling.


Loddtrekning i lagrettesak

Domfellelse i en sak forutsetter at minimum sju lagrettemedlemmer finner tiltalte skyldig. Lagrettens avgjørelse vil normalt være den endelige, men rettens juridiske dommere kan i særlige tilfeller sette avgjørelsen til side. Straffutmålingen i jurysaker avgjøres av rettens tre juridiske dommere sammen med lagrettens ordfører og tre av
lagrettens medlemmer som uttas ved loddtrekning.

Lagrettemedlemmer og meddommere, jf nedenfor, velges av den enkelte kommune i et antall avhengig av kommunens størrelse. Det totale antall lagrettemedlemmer og meddommere (også for sivile saker) til disposisjon for Frostating lagmannsrett i valgperioden 2004–2008 er 2384.

For Trøndelagfylkene behandles jurysakene i Trondheim tinghus, mens de for Møre og Romsdal behandles i tinghusene i Ålesund, Molde og Kristiansund.

5.1.2 Meddomsrettssaker
I 2004 behandlet lagmannsretten 48 meddomsrettsaker. Retten settes i meddomsrettssaker med tre juridiske dommere og fire legdommere. Ved en fullstendig anke behandler den samlede rett både skyldspørsmålet og eventuell straffreaksjon. Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet må minimum fem av rettens sju medlemmer stemme for fellelse for at tiltalte skal finnes skyldig.

Meddomsrett anvendes i følgende saker:

1. Straffutmålingsanker som omfatter forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år.

2. Fullstendige anker (bevisanker) i saker med strafferamme under seks år, herunder saker om bot og inndragning.

3. Ved ny behandling av saker hvor de juridiske dommere har satt lagrettens kjennelse mht skyldspørsmålet til side.

5.1.3 Ankesaker med tre juridiske dommere
I ankesaker som ikke krever behandling med jury eller meddommere, jf pkt. 5.1.1 og 5.1.2, settes lagmannsretten med tre juridiske dommere. Hvis det eksempelvis er anket
bare over rettsanvendelsen, saksbehandlingen eller straffutmålingen, avgjøres følgelig anken av de juridiske dommerne alene. Frostating lagmannsrett behandlet 42 slike saker i 2004.

5.1.4 Straffekjæremål
Frostating lagmannsrett behandlet 328 straffekjæremål i 2004. I all hovedsak gjelder straffekjæremål overprøving av tingrettens avgjørelser knyttet til politiets begjæringer om varetektsfengsling og fortsatt beslag av førerkort. Behandlingen skjer normalt på grunnlag av det foreliggende skriftlige materiale, vanligvis forklaringer avgitt for politiet. Avgjørelsen treffes av tre lagdommere.

5.1.5 Begjæring om gjenopptakelse. Krav om erstatning i
anledning strafforfølgning.
I 2004 behandlet lagmannsretten én begjæring om gjenopptakelse av straffedom avsagt av lagmannsretten. Dertil ble det avsagt en frifinnende dom i tidligere gjenopptatt sak.

Den nyopprettede Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker behandler gjenopptakelsesbegjæringer fremmet etter 1. januar 2004, d.v.s. at denne sakgruppen nå i praksis er opphørt for lagmannsretten.

Fra samme dag gjelder nye regler om behandlingen av krav om erstatning i anledning strafforfølgning. Krav skal nå fremmes via politiet til Justisdepartementet, som avgjør dem. Saksgruppen er dermed ute av lagmannsretten.

5.1.6 Sammendrag statistikk - behandlede straffesaker

5.1.7 Resultatstatistikk straffesaker 2004


I. Fullstendige anker:

II. Begrensede anker:

III. Avsluttet uten ankeforhandling:

5.2 Sivile saker

5.2.1 Ankesaker
Lagmannsretten er ankeinstans i sivile saker (tvistemål) avgjort i tingrettene og for visse avgjørelser i jordskifterettene. Etter tvistemålsloven § 356 kan imidlertid (i 2004) anke til lagmannsrett ikke fremmes uten rettens samtykke når anken gjelder en formuesverdi under kr 50.000,-. Ankegebyret til staten var fra første juli 2004 kr. 20.280 for én rettsdag, med økning etter en degressiv skala for antall rettsdager. En del saktyper, f. eks. familiesaker, er fritatt for behandlingsgebyr ved domstolene.

Ankesakene avgjøres på grunnlag av muntlig rettsforhandling - ankeforhandling. Retten settes alltid med tre juridiske dommere. Partene kan i tillegg begjære retten satt med to eller .re meddommere trukket av lagsognets faste utvalg. Hvor det kreves særlig kyndighet, kan retten oppnevne meddommere med særlig kunnskap innen det område saken gjelder og om nødvendig gå utenom de faste utvalgene. I visse tilfelle kan lagmannsretten beslutte skriftlig behandling av en ankesak. Lagmannsretten settes da med tre juridiske dommere som treffer avgjørelse på grunnlag av sakens skriftlige materiale.

De sivile saker fra Trøndelag behandles vanligvis i Trondheim tinghus. Sakene fra Møre og Romsdal behandles normalt i tinghusene i Kristiansund, Molde og Ålesund. Hvor lagmannsretten finner det praktisk av hensyn til parter, vitner, befaring/besiktigelse m.v., kan ankeforhandling holdes andre steder.

Innkomne sivile ankesaker var 205 i 2004 mot 208 i 2003. Tallene inkluderer 12 førsteinstanssaker, jf. punkt 5.2.2.

I alt 213 saker ble avsluttet i 2004. Av disse ble ca. halvparten realitetsavgjort. I de øvrige sakene ble det inngått rettsforlik eller sakene ble avvist eller hevet som følge av utenrettslig forlik.
Beholdningen av sivile ankesaker pr. 31.12.04 var 92.

5.2.2 Førsteinstanssaker. Gjenopptakelsessaker.
Etter § 23 i Trygderettsloven av 16. desember 1966 kan domstolene prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser. Søksmål til prøvelse av slike saker bringes inn for lagmannsretten ved stevning. Frostating lagmannsrett mottok i 2004 12 førsteinstanssaker.

I 2004 mottok lagmannsretten 2 begjæringer om gjenopptakelse av sivil ankesak.

5.2.3 Sivile kjæremål
Kjæremål er rettsmiddelet mot avgjørelser fra som ikke kan påankes. I 2004 mottok Frostating lagmannsrett 138 sivile kjæremål mot 126 i 2003. Beholdningen av ubehandlede kjæremål pr. 31.12.04 var 19. Kjæremålene avgjøres som hovedregel etter skriftlige innlegg hvor partene redegjør for sine standpunkter. Retten kan imidlertid beslutte muntlig forhandling hvor dette finnes formålstjenlig.

Sivile kjæremål har i Frostating tradisjonelt vært en salderingspost ved prioriteringen av saker, og gjennomsnittlig behandlingstid er ikke tilfredsstillende. Lagmannsretten har her et forbedringspotensiale.

5.2.4 Overskjønn
Etter gjeldende skjønnsordning er lagmannsretten overskjønnsinstans. Overskjønn settes normalt med en lagdommer som rettens formann og fire skjønnsmenn oppnevnt for den enkelte sak. Skjønnssakene knytter seg ofte til det offentliges erverv
(ekspropriasjon) av fast eiendom og rettigheter. Overskjønnssaker behandles vanligvis i befaringssesongen april - oktober. I Frostating behandles overskjønn av to dommere i turnus på to - tre år.

I 2004 mottok lagmannsretten 12 overskjønnsbegjæringer. 12 overskjønn ble behandlet i 2004. Beholdningen pr. 31.12.04 var seks saker, det samme som ved forrige årsskifte. Samtlige overskjønn i beholdningen ved årsskiftet 2004/2005 påregnes avviklet i 2005.

5.2.5 Sammendragsstatistikk - sivile saker, kjæremål og overskjønn.

Ankesaker

Kjæremål

Overskjønn

I 2004 sluttbehandlet Høyesterett 173 saker fra Frostating lagmannsrett med følgende utfall:

Sivile saker

Straffesaker

5.3 Mål for saksbehandlingstid
Justisdepartementet fastsatte i sin tid, med tilslutning fra Stortinget, mål for saksbehandlingstiden ved domstolene, uttrykt i form av norm for lengste, gjennomsnittlige saksbehandlingstid for henholdsvis straffesaker og sivile saker.

For lagmannsrettene er kravet for straffesaker tre måneder fra saken kom inn til dom er avsagt, og for sivile saker tilsvarende seks måneder. Da noen typer saker ved lov er gitt særlig prioritert, for eksempel saker hvor tiltalte er varetektfengslet, vil saksbehandlingstiden kunne variere betydelig.

For kjæremål er ikke saksbehandlingstiden tilsvarende målsatt, men for fengslingssaker gjelder det selvsagte at kjæremålet skal behandles snarest mulig, jfr. straffeprosessloven § 380. Det følger ellers av sakens karakter at enkelte typer midlertidige beslutninger
må treffes hurtig ut fra sitt formål, mens andre avgjørelser uten større skade kan vente, f. eks. kjæremål over saksomkostningsavgjørelser. Som nevnt foran i årsmeldingen er
det grunn til å se kritisk på saksbehandlingstiden for særlig sivile kjæremål.

Overgangen til det nye saksbehandlingssystemet LOVISA i mars 2003 har ennå ikke medført påviselig effektivisering i form av gjennomsnittlig kortere saksbehandlingstid. Vi forventer at dette vil skje etter hvert som systemets driftssikkerhet og brukervennlighet
bedres samt at brukerferdighetene øker. Det synes å være langt igjen før gevinster i form av sikrere informasjonsflyt og lettere tilgang til planleggings – og styringsdata kan tas ut.

Som prøve – og pilotdomstol har Frostating lagmannsrett hatt rik anledning til å erfare LOVISA’s styrke og svakheter. Våre medarbeidere har en jevnt over grunnleggende positiv holdning til prosjektet og vi ønsker å bidra aktivt til systemets videreutvikling.

<< Tilbake til innholdsfortegnelse